Tale for loffen (1968) av Jan Erik Vold
Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale – nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund – hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt – mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)

Veien til små gutters hjerte går via en nybakt loff. Den sprer sin duft i hele huset, pirrer deg i nesen, omfavner deg som en budeie på sætra med lukten av melk, nyslått høy og varme sommerdager.  Spis litt kjærlighet og nyt litt syndefull høykarbo, en gang i blant.

Jeg baker alt brødet selv, og unngår en fryktelig kjemisk liste med pulver som forsøpler hele verden og helsen.  Men mest av alt fordi det smaker så godt. Denne oppskriften får æren av å innlede Gull-i-Munns brødbakstmeny, fordi den er min mest kjente og kjære loff.  Oppskriften er fra en velbrukt og fillete kokebok, som jeg fikk av min kjære mormor for veldig mange år siden, men med et par små endringer, min egen touch.

OPPSKRIFT:

1,5 kg hvetemel

6 dl helmelk

3 ts salt

2 ts sukker

1 pakke gjær (helst fersk)

2 ss olivenolje

1 klype gurkemeie

Bland alt det tørre. Gurkemeien er et ajurvedisk triks som visstnok skal forhindre glutenintoleranse. Det smaker ikke noe, men tarmene dine vil legge merke til den og få loffen til å fordøyes bedre og sjelen til å omfavne smaken enda mer. Varm melken og oljen opp til lunken (max 37 C) og rør gjæren godt ut. Jeg pisker den inn.

Bland det våte med det tørre.  Elt deigen godt, men la den gjerne hvile litt innimellom eltingen (deigen jobber for deg)  før du setter den lunt til heving i en times tid. Jeg bruker en Tupperware bakebolle med tett lokk som egentlig skal sprette opp når gjærgassen er på topp. Slå ned deigen og form tre brød. La dem heve til de eser seg store (og ligner brødene i Donald)  før du baker dem på ca 200 C i 30-40 min, avhengig av tykkelsen på brødene og ovnstypen din. De skal være gyldne og avgi en hul lyd når du banker dem på undersiden.

Hvis du vil kan du klippe tre hakk i toppen av dem før steking, pensle med vann, eller drysse på mel, bake inn ferske urter og/eller parmesan, evt. forme lange pariserloff.

Spises ferske med smør og syltetøy som godteri.