Lyntur til Lyon

eliz (16)
Rosa praliner er signatursnackset.

Å så heldig jeg er!! Nok en tur til gastronomiens høyborg; Frankrike. Det bare blir sånn, at skjebnen trekker meg til sitt mathjerte.

Min første tur til Lyon. Hellstrøms favorittby, fordi han elsker å spise hos Paul Bocuse. (Det har jeg fra media et sted…). VM i kokkekunst; Bocuse d’Or, holdes hver januar her, i et kongressenter som er nesten en kilometer langt. Det er tegnet av den verdenskjente italienske arkitekten Renzo Piano, som også har tegnet Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen. Der er det også god mat. Han er tross alt italiener, og holder seg vel til områder der byggene hans kan sees med mett mage 😉

Men la oss først sette Lyon på kartet:

KYSS MEG

Keiser Augustus gjorde som store menn før ham. Han ledet sine beste folk opp Rhône-elven fra Middelhavet (cirka 43 f.Kr.), med noen vinranker i bagasjen. Der de to elvene La Rhône og Saône møtes i et saftig kyss (selfølgelig sier man det på fransk), anla han Colonia Copia Claudia Augusta Lugdunum. I dag kjent som Lyon. Strategisk viktig geografisk og geologisk. Ergo beordret han sine guvernører til å bosette seg der. Tider og barbarer kom og gikk, og under renessansen på 1400-tallet tok kong Frans den 1ste det samme overblikket over de kyssende elvene, de rullende åsene, de omkringliggende saftige jordene og de mektige alpene. Skifer, granitt, kalk, jern og kråkesølv. I det hele tatt slikt det blir meget god mat og vin av. Men også papir- og silkeindustri, handel og vandel, børs og katedral. Kongelige og keisere hadde for vane å dra denne veien, fordi Lyon hadde en av få broer over Rhône-elven på vei til Italia, som de elsket å sloss mot.

Frans den 1. tok noen smarte valg: La handelsfolk fra fjern og nær komme til skattefrie markeder. La dem få økonomiske privilegier og religiøs frihet så de blir. La mektige italienske finansfamilier rulle sedler og mynter. La flamske trykkere distribuere frie tanker når Sorbonnesnobbene blir for snerpete, og du har intellektuelt fyrverkeri som kan bryne seg mot katedralenes glitrende rikdom.

Det blir heftige diskusjoner og mye dynamikk av slikt. Da trengs det noen flasker vin, gode pølser, oster og søtsaker, så gemyttene kan sjangle arm i arm hjem sammen om kvelden, skrålende på Chante Alouette.

Der har du Lyon i et nøtteskall.

eliz (7)
Legg merke til stolene på veggen!

Jeg bodde midt i gamlebyen, et renessansekvarter. Collége Hotel er et gammelt college med kul retrodesign, innredet med gamle skolepulter og slitte skinnstoler. Urbant, hipt og supersentralt.

eliz (27)
skolehotellfrokost på fransk

Frokosten bestod av små esker med corn flakes og slikt, kaffe på termos (!), nybakt brød og croissant. Frokost er ikke viktig i middelhavsland. Du skal bare våkne. Hell i deg en god espresso og gi magen en liten kos med en LITEN croissant. Du bør spare deg til laaang lunsj.

Jeg stakk hodet inn i et rålekkert femstjerners designerhotell i nabolaget. Har du råd bør du sjekke ut dette: Cours des Loges.

praliner
Bakverk med praliner. Søtt.

Lyon har rosa bakerier. Signatursnackset er rosa pralines, som er sukkerdrasjerte mandler. De putter det også i kaker og annet bakverk. – Visstnok farget av cochinelle, sa guiden. Jeg antar cochinelle betegner en snegle som avgir en sjeldent fin dyprød farge (kalt Tyrian Red). Den var viktig i renessansen, da burgunder var elsket av konger og keisere, kunstnere og andre til farging av silke og fløyel. Tenk bare på et sceneteppe, eller en dyprød årgangsvin.

Paul Bocuse skal ha sagt at det er umulig å spise dårlig i Lyon, fordi byen er omringet av verdens beste råvarer og vin. Nå tror du kanskje at det vrimler av fine restauranter i byen? Det gjør det nok, men mest av alt ser du postkortkoselige kroer, kalt bouchons. De er mest populære blant byens borgere, også blant stjernekokker. Men siden disse er så populære og veldig franske, så vrimler det av dem i turiststrøkene. Guiden fortalte at noen av dem var dårlige. Sånn er det alltid i turiststrøk, så se etter noen kvalitetsmerker. (Hva nå det er…) Jeg googler alltid, og bruker artikler fra matkritikere i anerkjente aviser og slikt. Best av alt er det å spørre lokalkjente matmonser.

eliz (11)
Kos på Lyonnaise

Cafe Comptoir Abel ligger ikke i gamlebyen, men over elven Saône og ikke langt unna elvebredden. 15 min. å gå fra gamlebyen. Typisk bouchonstil, med rødrutete duker, bjelker i taket, mørke møbler og eldgamle, solide oppskrifter servert av familien.

eliz (9)
Meget vellykket kombinasjon

Som for eksempel gåselever med artisjokkhjerte.

eliz (10)
Laget av fisk…

og byens ‘nasjonalrett’ quenelle, som mest av alt minnet om en luftig fiskegrateng. Her med hvit soppsaus. ( På Comptoir Abel er de kjent for å ha en av de beste). Slike steder serverer mye svin og innmat. Vinen er lokal, menyen er liten og ofte er det ingen meny. Du tar det du får!

Men Lyon hviler ikke på nostalgi og historie alene. De har også en hypermoderne side. Midt mellom de to elvene Rhône og Saône ligger Confluences. Det betyr noe sånt som ‘sammenføyning’, fordi elvene møtes her. Den brune Saône fra innlandet, og den friskere, grønnblå Rhône fra alpene. Ytterst på spissen bygger de for tiden et museum som har motto: «Hva var vi, hvor går vi?» Naturhistorie møter fremtidsvyer.

musee_confluences_4_armin_hess_coop_himmelblau_ok1

Museet ser ut som en blanding av spaceship og dinosaurus. I dette området spiste jeg meget godt på Selcius. Überkult lokale med høyt under taket, hipt personale og klientell (mye media, design og IT i området).

selcius
Savoieviner på altessedruer er supergode! Smaksrike og komplekse. Nydelig!

Det er klart at Lyons innbyggere synes det er stas med noe som er helt motsatt av de små, trange og mørke kroene til en forandring.

eliz (1)
Mye flott arkitektur, og herlig stemning til lunsj hos Selcius. (Alle sitter inne pga usikkerhet for regn)

Selcius har herlig uteservering ved elvebredden.

selcius_Fotor_Collage
Yummy! Desserten til venstre hadde knuste pistasjenøtter i bunnen. Et triks jeg skal huske. Fisk med gulrot- og currymousse , salat med andefilet, reker med bulgur/couscous og sesam…

Et hett tips er søndagsbrunchen deres. Bestill bord på forhånd.

lyon wine
En av de aller beste vinutsalgene finner du i sentralt i gamlebyen

I Lyon kan du jakte på meget gode og sjeldne viner. Selvsagt. Og oster. Og salamier. osv.

Få for all del med deg vinsmaking. Vi var innom en av de største vindistributørene. De heter Guyot, og har over 1500 ulike viner. Er dere en gruppe kan dere bestille vinsmaking på forhånd for å bli introdusert til ny kunnskap og nye smaker. Et must i Lyon, synes jeg da…(Jeg var på vei til Côte de Rhône, som jeg skriver om siden).  De er selv en stor produsent, med marker i Saint Joseph, Condrieu, Beaujolais med, og har holdt på siden 1919. Vi smakte en gamaybasert rød beaujolais, en Saint Joseph og en viognier. Det var alle relativt lette, unge viner, med unntak av Saint Joseph, som jeg foretrakk. Til vinsmakingen ble vi servert litt charcuterie og hvitt brød med ost. Jeg ble vilt begeistret for ostene og salamien! Herrejesus. Selvfølgelig kjøpte jeg med meg hjem, og her er altså mine to beste oste- og pølsetips:

Saint Félicien – mild, men uhyre smaksrik bløt ost

Saint Marcellin – ditto, men skarpere.

eliz (19)
Salamien i midten er himmelsk. Og jeg liker bare skikkelig gode pølser. Rosette de Lyon- verdens beste salami (synes jeg)

Det eneste jeg ikke fant, eller fikk servert av ønskede retter, var den berømte Bresse-kyllingen. Den produseres rett nord for Lyon. Som sagt er byen omringet av godsaker! Jeg må tilbake…

One thought on “Lyntur til Lyon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *