HISTORIE I HVER BIT

Foto: Arcimboldo, Smithsonian Institute. Vi er hva vi spiser.
Foto: Arcimboldo, Smithsonian Institute – Vi er hva vi spiser.

Igår hadde jeg et hyggelig møte med en kunst- og matinteressert ildsjel. Som frilanser er jeg alltid ute med «vibbene» mine for å møte spennende mennesker, ideer og steder. Hvem vet hva det kan føre til? Mye! Det er min erfaring så langt. Anyway, vi snakket om matkultur og mathistorie. Da husket jeg denne artikkelen skrevet for magasinet EXIT, hvor jeg var redaktør på 90-tallet. Enjoy!

ÅRHUNDRETS SISTE MÅLTID

Inviter dine beste venner på et måltid som sier takk for det gamle århundret, og velkommen til fremtiden. Komponer en storslått meny som tar gjestene med på en tidsreise via ganen. Fra 1900 årenes norske enkelhet til våre dagers flerkulturelle cross-over.

Av Elizabeth S. Lingjærde, frilansjournalist Copyright

Et måltid kan si mer enn tusen ord. Mat er historie, kultur, tradisjon og ren nytelse. Når vi nå skal komponere århundrets siste måltid skal vi ta frem historieboken, motebladene, reklamene og minnene. Det skal bli et annerledes måltid. Et Babettes Gjestebud ilagt en tidsreise som bringer dine gjester gjennom det 20 århundret via ganen. Et måltid som forteller om fattigdom og krig, kolonialisering, industriell revolusjon, hippibevegelser og flerkulturelt samvær. Til hjelp kan du besøke biblioteker og internett, erfarne kokker og andre matkyndige. Lag opptil 10 retter, en for hvert decennium, og presenter de deretter. Det kan være alt fra snacks til hovedretter.

Du kan jo også forsterke epokenes karakteristika ved hjelp av serviset du benytter. Bestemors fineste porselen, husflidkeramikk, spisepinner og japanske tallerkener, jappetidens sort og gull, funkis, kitsj osv. Vi har allerede laget en reise for deg. Les deg sulten og bli inspirert!

Foto: Østfoldmuseene
Foto: Østfoldmuseene

1900
Silda, noe av det norskeste vi har, og de fattiges venn, kom og gikk fra norskekysten inntil 1904, da Grethe Haslund skrev i sin kokebok:’ Sild som vi har slik rikdom av, er meget nærende og burde anvendes mer enn tilfellet er nå. Den kan tilberedes på mange måter, så man behøver ikke bli lei den’. Og lei den, det er vi ikke ennå! Sild har siden dengang vært både hverdags- og festmat. Aleksander Kielland skrev i romanen ’Gift’: ‘Sild, søt suppe og pannekaker – intet kunne smake bedre, for det var lørdagsmat for hele byen.’ Inntil 1900 var det lite variasjon i kosten. Det gikk i grøt, velling, pannekaker og flatbrød. Kjøtt og flesk ble servert uten for mye dikkedarer. Vinterstid var den naturlig nok saltet. Slik ble blant annet spekemat populært. Vi skal være stolte av spekematen vår, den avspeiler vårt klima, våre tradisjoner og kosthold på en flott måte. Kanskje skal du servere noen biter spekemat til gjestene som aperitif? Sammen med litt akevitt? Forøvrig var øl vår fremste festdrikk. Selv idag er norskt øl i verdensklasse, og bør derfor ha en plass på nyttårsbordet.

images
Foto: Østfoldmuseene

1910
Den hverdagslige grøten, synonymt med striskjorta, laget på bokhvete eller annen smakløs grynsort, ble erstattet av havregryn fra Jæren, eller ris fra fjerne himmelstrøk. Rosiner kom som deilig tilbehør. Havregrynsgrøten ble i Hulda Garborgs berømte kokebok sammenlignet med den fineste rømmegrøt, og det ble meget moderne å spise den til frokost. Rømmegrøt bør man kanskje krysse av ved, fordi den av og til ble omtalt som Norges nasjonalrett den gangen? Serveres den med rosiner, kalles den brudegrøt. Så fint var det!
Visste du at vitaminene ble oppdaget I 1906? Inntil da var frukt og grønnsaker en sjeldenhet her til lands. I romanen Skipper Worse av Aleksander Kielland blir det et sted servert salat, hvilket kommenteres slik: ’ Hva for slag? Skal vi ete gress som kong Nebudkadnesar?’. Norske leger fikk i 1907 beskjed om å lære oss å benytte grønnsaker. Epleomelett, linsesuppe eller blomkålsuffle i hvit saus, var retter som ble foreslått fra det offentlige. Istedetfor ris- eller rømmegrøt, kan du derfor lage en vegetarrett, eller rett og slett bare grønnsakssticks eller frukt som representant for dette tiåret. Hva drikker vi til? Vi får la dette bli kveldens andre alkoholfrie rett (den andre tilhører 50-åra), ved å servere nypresset, vitaminrik saft. Vi befinner oss jo dessuten i forbudstiden…

Foto: Fylkesarkivet
Foto: Fylkesarkivet

1920
De glade tyveårene! Det første du kanskje tenker på er champagne. La 20-årene få æren for kveldens dyreste dråper! Selv om champagnen fløt, I visse kretser, gjorde snusfornuften sitt store inntog i matveien ved at vi fikk ernæringsvitenskapen som en flodbølge over oss. Kaloritelling kom på dagsorden. Fisk er kalorifattig og som fiskenasjon kommer vi ikke utenom en fiskerett.
I 1920-årene kom klippfisk-kampanjen. Vi lager en bacalao, lutefisk eller rakefisk, med våre beste fiskeslag. Torsk eller laks, til ære for kysten og til minne om kjønnsforskjellene den gangen, for dette stod i klippfiskkampanjen: ’Klippfisk, lutefisk og rakefisk er nu engang mannfolkretter. Men jeg tror at hvis man tilbereder klippfisken på riktig måte, så kan man nok lære opp damene til å like den også.’

Foto: Skolefrukt.no
Foto: Skolefrukt.no

1930
Oslofrokosten ble oppfunnet i 1932, og Sigdalsfrokosten i 1935. Knekkebrød eller grovbrød var menyens mest moderne, og kanskje viktigste innslag. Det er kanskje litt kjedelig å servere på en nyttårsaften? La knekkebrødet stå fremme som en påminnelse om de harde tredveåra, og århundrets mange hverdager. Alle de som ligger bak og bygger opp til en festaften som denne. Uansett er brødmat dette tiårets riktigste rett på vår store nyttårsbuffet.

pre_kanape_morskoe_chudo_pletter_132

Det må bli smørbrød, canapeer eller snitter. De kom på moten i alle farger og fasonger. Hva velger vi som pålegg? Kylling kom for første gang gryteferdig i butikken, og ble populær festmat. På Theatercafeen i Oslo hadde de blant annet oksemarg, roastbiff og kaviar på sitt spesialsmørbrød. Sopp, rocquefort og eple var også populært. Den berømte Oda Krohg komponerte (eller importerte fra Paris ?) smørbrødet Croque-monsieur som er «franskbrød uten skorpe, med schweitzerost, skinke og en tanke cayenne som stekes i en pande med lysebrunt smør.»

Mellom 1916 og 1927 var brennevin og hetvin forbudt i Norge. Hvorfor ikke skåle i hetvin til 30-åras trøstende oppheving av forbudet? I en egen smørbrødbok, som ble utgitt, var hetvin og te passende til ’Damelunch etter ferien’, og øl og hetvin fint følge til ’Kortspill hos studenten’. Vil man være fin frue, foreslår boken mosel og sherry!

Foto: Norske Digitale Kilder
Foto: Norske Digitale Kilder

1940
Krigsårene. De skal man også ha med. Barkebrød blir kanskje litt i drøyeste laget? Derimot er kanin en god representant. Kanin er ansett som nødmat i Norge, og kokt kanin med meljevning og løk, eddik og sukker eller tomatsaus, ble servert både titt og ofte. Folk jaktet på alt av fugl og vilt. Fantasien var god å ha. I krigskokeboken for husmødre finner man blant annet ’Wienersnitzel av håbrann’. En slik rett vil være både symbolsk riktig og autentisk! Server retten med salat av løvetann eller brennesle. Kålrabi, kål og poteter ble dyrket i alle byparker. ’Fårikål uten får’ var en rett som ble trykket i Bergens Aftenblad. Istedetfor får legger man poteter, gulrøtter, kålrot og purreløk mellom lagene av kål.
Og hva drikker man til krigsretten? Tja. Tysk vin?

Foto: Ebay
Foto: Ebay

1950
Rock’n roll! Frem med Cola’n, hamburgerne og tyggisen! På med Elvis på spiller’n. Mannen døde jo som et matvrak, smellfeit på amerikansk fastfood. Kanskje du skulle få 50-talls retten servert som ’take away’ på døren? Fastfood var dog slett ikke vanlig hos den jevne husmor, som selvfølgelig hadde gått husmorskolen og lært om hvite og brune sauser, kjøttkaker og stuet kål. Velstandssamfunnet kom til oss for å bli (?). Den industrielle revolusjon kom til kjøkkenet med dypfryser, kjøleskap og komfyr til alle. Plutselig kunne man servere sommermat til vinterstid. Så hva velger vi? Husmorens hjemmelagede hamburger fra fryser’n med relish? Servert med Coca-Cola eller Pepsi selvfølgelig. Tyggis som garnityr til alle.

Foto: DWWilliamson
Foto: DWWilliamson

1960
TV-alderen begynner. Dessertgenerasjonen blir født. Her må det selvfølgelig bli en dessert, men hvilken? Hva med Omelette Norvegienne, også kalt Alaska Surprise eller Glace au’four. Formkake med iskald is, toppet med varm marengs og servert med flytende sjokolade. Mektigere får du det ikke. Kaldt og varmt, tørt og vått, lyst og mørkt. Kontrastenes rett. X-generasjonens rett. Likør som følge. Eggelikør for eksempel, som påminnelse om X-generasjonens første hangover? Ikke minst må vi ha med noe som minne fra den første månelandingen. Inntil amerikanerne plantet flagget på månen, var vi i den tro at den var laget av en grønn ost. Vi serverer små osteterninger (farget i grønn konditorfarge?) med bittesmå amerikanske flagg festet på tannpirkeren.

Foto: Peppes Pizza, fra åpningsfesten i 1970
Foto: Peppes Pizza, fra åpningsfesten i 1970

1970
Pizzaen, Norges nye nasjonalrett, ble hverdagskost samtidig som de første pizzarestaurantene så dagens lys i de største byene. Det MÅ bli pizza. 68’erne gjorde seg gjeldende på norsk i 1972, og med dem kom alle de hjemmelagede urtene, økologiske matvarene, smiley og peace merket. Med andre ord, vi må ha en sirkelformet rett, med 70 åras moteriktige røde paprika inkludert, magic mushrooms (eller den fredeligere champignonen), krydret med et vell av helseriktige urter og toppet med dansk økologisk ost. Drikke? Italiensk Chianti på flaske med basthylster. Etterpå stikker du et lys fra Ikea (av den sorten som drypper så fryktelig) oppi tuten, før dere setter beina i kors og hører noen klimprer på gittar’n esse, og synger ’I natt jag drömte noget som jag aaaldri dröömt föruuuut…’ Lenge leve hippie alderen!
nouvelle

1980
Jappetiden hører med! Da spiste man jo nyttårsbuffet hele tiden, så her blir det mye å velge mellom. Bare det er dyrt, smått og j…fancy. Vi husker med gru ’nouvelle cuisine’. Kjempedigre, ensfargede tallerkener med en knøttliten, ubestemmelig liten tygg med franskt navn. Servert på en seng av saus i knallfarge og minimais, minigulrøtter eller annet mikroskopisk tilbehør. Til maksipris. Den knøttlille matretten du serverer, bør være fransk og dyr. Laget av gåselever, trøfler, zambesisk antilopekjøtt, eller noe sånt. Det er såpeoperadebut på TV, og vi lar oss inspirere av Krystle o’Co. Du serverer vin fra California til ære for Falcon Crest, Dynastiet, aerobics, helsestudioene, Charlies Angels og alt det andre vi digget fra de vakre og solbrunes verden.

Foto: Matoppskrift.no
Foto: Matoppskrift.no

1990
Internett og annen media bringer nye kulturer hjem til oss, og vi henter inspirasjon fra alle verdens hjørner. Spesielt de hjørnene som ligger hakket lengre unna enn pakketuristenes 80-talls verden. Dessuten skjeler vi mer til Østen enn til Vesten. USA er på vei ut, Østen på vei inn. Det må bli sushi. Verdens mest avanserte, sunneste og hippeste kjøkken er på seierrik gang jorden rundt. Alternativt kan du servere en cross-over rett i wok. Skalldyr er tingen. Scampi eller hummer med kokosmelk, sitrongress, chili, koriander og alt det andre du er i ferd med å oppdage i innvandrerbutikkene eller i mengden med eksotiske kokebøker som utgis. Du kan hente oppskriften fra Internett for at det skal bli helt riktig for vår buffet, og servere chips som symbolsk tilbehør til dataalderen. Hva serverer du å drikke? Sake til sushi, australsk vin til cross-over retten. Australsk fordi vi vil høre mye fra Crocodile Dundee neste år, når OL går av stabelen i Sydney!
Dessuten, på tide med en sigar, fra Cuba, til akkompagnement av cubanske rytmer (for eksempel Buena Vista Social Club ) som påminnelse om hvor ’heftig’ utdøende kommunisme kan være i en kapitalistisk dataalder. Dessuten, politisk korrekt.

Så her er vår samlede, kronologiske meny (ikke i serveringsrekkefølge!)

ÅRHUNDRETS MENY:
Spekemat og/eller sild med øl og akevitt
Rømmegrøt med saft
Grønnsaker som sticks eller fruktfat
Bacalao og champagne
Croque-monsieur med hetvin
Wienersnitzel av håbrann eller kaningryte med tysk vin
Hjemmelaget hamburger, coca-cola og tyggis
Osteterninger med amerikanske flagg
Omelette Norvegienne og eggelikør
Minipizza med økologisk ost og chianti
Gåseleverparfait med minimais på rød seng, Falcon Crest rødvin
Sushi med sake eller scampi i thaiinspirert currymiks med chips og australsk hvitvin
Havana sigar

Og hva vil du feire 2000 og 2010 med?

(kilde: ’Ganens Makt, Norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år’ av Henry Notaker, Aschehoug)

Annonser

One thought on “HISTORIE I HVER BIT

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *