Vidunderlige august, og blåbærclafoutis

IMG_3243
Blåbærclafoutis. Ikke bare knallgodt, men sunt!

Lenge siden sist, men jeg har vært på reise, vært lat og selvsagt spist og laget masse mat. Jeg elsker august og september, når været er fint. Luften er så klar, naturen bugner og energien er på topp. Våren er vakker, bevares, men det er noe med våren som er deprimerende…Altså, alle har slike store forventninger, til hageselskaper, ferier, forelskelser og livslykke generelt. Så blir forventingene til angst for at det blir krangel istedetfor LOVE, ingen invitasjoner, ferie i dass, regnvær på picnic i parken, og bare mas og brennmaneter på stranden.

IMG_3240_Fotor_Collage

August derimot…Det er måneden da hverdagslykken blir stor, fordi forventningene er krympet. Jeg gjenoppdager alt påny, som et barn med åpent sinn og tom harddisk. Hvor fint vi har det!

IMG_2794
Karimalis sin vingård på Ikaria. Steinhusene er over 500 år gamle. Vinterrassene stammer fra antikken!

Først nå er det noe å skrive om synes jeg. Eller, det er vel ikke helt riktig. I sommer var jeg en kort tur innom Ikaria. En myteomspunnet øy der de lever lengre og sunnere enn noe annet sted på kloden! Helt sant. Les her: Blue Zones Ikaria. Jeg skal nok blogge om mitt opphold på vingården på bildet, for de tilbyr herlig Agroturismo 😉

Jeg var der for å delta på et mosjonsløp (grekerne løp som guder!), og for å skrive om gresk vin. De har nemlig verdens eldste vintradisjon med ditto druer på øya. Mer om det siden, for artikkelen min kommer først i Bulletin, som er medlemsbladet til Norske Vinklubbers Forbund.

20150831_113627_Fotor_Collage
Blåbær, tyttebær og krekling. Pluss et underlig tre, som markerer mitt beste blåbærområde 🙂

Apropos druer. Da jeg i morges syklet langt inn og opp i skogen, cirka en mil, fant jeg Nordmarkas største og søteste blåbær! Digre som tennisballer (en liten overdrivelse, men det føltes slik.) Og mens jeg gikk der og plukket i stekende sol, med eimen av mose, lyng og bær kilende i nesen, tenkte jeg at dette er jo Nordens druer! Og da jeg hadde tenkt det, flagret tankene videre til Alpene. I vinter hadde vi en av våre hyggeligste og beste lunsjer på L’Alpage de Balme i over 2000 meters høyde. Det minnerike alpemåltidet ble avsluttet med en himmelsk blåbærlikør.

Det er jeg igang med idag, så den blir klar til jul.  Minst fire måneder før jeg får resultatet.

20150831_113701_Fotor_Collage
Hjemmelaget hverdagslykke med vafler, urbrød, eplemos, blåbærsyltetøy og rips/bringebærsyltetøy.

I mellomtiden koser jeg meg med å finne ut hva jeg kan gjøre med alle bærene akkurat nå. 2015 er rekordår for bær! Jeg har plukket en haug villbringebær, som er mikset med 50% hagerips og litt sukker + Certo, til verdens beste syltetøy (takk til Fru Timian for oppskrift), og jeg har laget frysetøy med mer. (Her er fjorårets bloggpost om hvordan).

Mitt nye blåbærsted deler jeg med mine kjære venner og naboer Vigdis og Andreas, for vi fant det sammen på søndag. Etter sykkelturen ble jeg invitert på grilling, og tok med en blåbærclafoutis til hver.

IMG_3244
Porsjonsformer fra Hellas.

Clafoutis er en slags søt, fransk ovnspannekake, som tradisjonelt sett skal lages med kirsebær. Den er nydelig med blåbær! Her er min oppskrift, som gled ned på høykant for tre glupske syklister:

OPPSKRIFT (for 3-4 personer)

  • 2,5 dl helmelk
  • 3 store organiske egg
  • 1 dl mel
  • 0,5 dl sukker
  • 2 ts vaniljesukker
  • (1 ts revet sitronskall)
  •  5 dl blåbær (gjerne frosne)

Varm opp ovnen til 175C.

Bland alt i en miksmaster, og kjør på full guffe noen sekunder. Skav ned det som samler seg på siden med en slikkepott. Få også med bunnen. Fortsett å vispe i cirka 40 sek.

Smør tre-fire porsjonsformer med smør. Jeg pleier å bruke et lite mellomleggspapir for å holde en klump mykt smør som jeg drar over hele formen.

Fyll på med blåbær, og stek i cirka 45 minutter (små former), men hvis du lager clafoutien i en stor paiform, bør du la den stå i opptil en time eller mer, til du merker at den stivner. Den skal da også ha hevet seg litt. Dytt forsiktig på formen(e) i ovnen, så ser du om den har satt seg eller ikke. Legg evt. bakepapir over, så den ikke svir seg på toppen. La stå og avkjøle litt, før du drysser på melis og serverer varm.

Jeg lagde mine i forkant, la dem i en ryggsekk, syklet til naboen, varmet dem opp, og det gikk fint! Bortsett fra at bærene sank ned og hele desserten så ut som en lilla mølje, men det smakte fanastisk :-).

Hadde jeg hatt et par sitronmelisseblader hadde jeg pyntet med dem.

11954625_914425358628751_7575279733585427518_n
Blåbærtur er barnslig gøy! (Foto: Ingrid Falconer Roe, soppekspertvenninne)

One thought on “Vidunderlige august, og blåbærclafoutis

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *