Hver torsdag morgen løper jeg i skogen med løpegjengen min. Vi løper langt og lenge. I 15 år har vi løpt uten unntak, uansett vær, vind og føreforhold. Bortsett fra i fellesferien. Ikke alle kan alltid, men det skal mye til for at noen ikke møter opp. Vi har løpt hver sti, hver topp og hver dalbunn i løpet av disse årene. Og i år har vi jubileum!

Om vinteren går vi på ski. Noen få ganger sykler vi.

Hva har dette med mat å gjøre? Vi blir sultne! Kjempesultne! Og flere av oss elsker å lage mat, og drive matauk. Vi utveksler ofte oppskrifter og bruksområder. En er soppekspert, tre er jegere, noen av oss er ivrige fiskere, andre er bare knallgode på kjøkkenet. En av oss driver Kikutstua, der vi av og til blir traktert som prinsesser med Anes herlige bakverk.

Men best av alt, vi saumfarer skogbunnen etter nye steder å drive matauk. Enten det er sjeldne sopper, multer, krekling, blåbær, tyttebær, ramsløk, hylleblomst eller svarthyll.

Siden vi løper blir det ikke mye tid til fotosessions…Men sist, da regnet flommet ned og flomla store deler av Østlandet, plasket vi av gårde. Ingenting stopper oss! Tvert imot gir ofte regn og snøvær de mest minnerike turene. I ett av mine favorittområder tok jeg disse bildene:

Da sa Markajenten Nina ( i rød jakke) at denne delen av skogen minner henne sånn om Elsa Beskow.

Vi har begge vokst opp med den svenske barnebokforfatterens fantastiske bøker.

Det var en stor glede å gjenoppleve hennes vakre eventyrverden da jeg selv fikk barn, og leste de samme bøkene for dem på sengekanten. Jeg håper og tror at det har gjort dem til skogens sønner, slik jeg er blitt en skognymfe 🙂 (Men jeg elsker også hav og fjell). Og de er begge blitt glade i ren, naturlig mat og friluftsliv.

Løp og kjøpt på nærmeste antikvariat! Jeg tror fullt og fast at barn som lærer å se livet i skogen ned til minste detalj, de får naturens ånd i gave. Slik vil de lære å respektere og bevare naturen bedre enn de som ikke får den gaven.