Jeg har dratt matauken på et nytt nivå. Det begynte ifjor. Da kjøpte jeg et helt lam, riktignok uten innvoller og hode, men det var et regelrett lik som ble båret inn i bagasjerommet en vakker høstkveld. 

Det samme skjedde iår. Den etterlengtede telefonbeskjeden kom. Vi hev oss i bilen, plukket opp en medsammensvoren venninne og kjørte opp i lia. Til det beisede tømmerhuset hvor to lik lå på et kraftig trebord, ovenfor stabelen med bilhjul, den gamle traktoren og et par bilvrak.

Vel hjemme hang vi den avdøde, slaktede nabosauen i en bjelke i garasjetaket, og ventet. Naboen, en av Norges mest erfarne jegere, stakk hodet innom og beundret krapylet.  Vi diskuterte med et par andre hvor lenge vi skulle la det makabre synet møte oss hver gang vi åpnet garasjeporten. Minimum 40, helst 70 døgngrader. Sauens menneskelige bestefar sverger til nærmere 90, til det gror grønn mugg på skrotten, som han vasker vekk med eddik.

Værgudene var med oss. Jevnt over ti grader på dagtid, ned mot null på natten. Syv dager i år ble derfor 70 døgngrader. Vi sørget for at ikke fluer la egg, og kunne derfor egentlig ha surret et luftig klede, a’la gasbind eller striesekk over den, men lot det bare være en åpning i plasten øverst og nederst.

Dagen etter Halloween, på selveste Allehelgensdagen, tok vi det inn. Rituelt sett en bra dag. Folk diskuterer så fillene fyker om Halloween er en amerikansk kommers greie tredd over oss, men nei.

Samhain er en opprinnelig keltisk høsttakkefest, som feires hvert år den 31. oktober. I følge den gamle keltiske kalenderen var dette nyttår, og denne overgangen representerte en utfordring, siden den iboende kraften i både det gamle og nye året var for svake til å holde de underjordiske kreftene borte fra jorden. Derfor var dette en hjemsøkt natt, og det egentlige opphavet til Halloween-feiringen i engelskspråklige land, og da særlig i USA, hvor skikken kom via irske innvandrere. Kaoset som oppstod i overgangen mellom to år, ble gjenopprettet ved daggry, da det nye året hadde fått tilstrekkelig styrke.

(Kilde: Wikipedia)

Vi dekket det store kjøkkenbordet med avispapir, snittet opp den tjukke plastposen lammet lå i, kvesset kniver, fant frem baufil, kjøttøks, plastposer og iPaden. Let the show begin!

The show ble dirigert av en proff sunnmøring. Det ser MYE lettere ut enn det er i virkeligheten…Bruk baufil og kjøttøks, så går det fint, men det er ikke lett å finne ut akkurat hvor du skal skjære for å få det veldig pent, men who cares? Smaken er viktigst!

Tomas hentet frem urmannen i seg, grep fatt i beina på slaktet, og gjøv løs på ribber, nakke, lår og bog. Jeg dro frem huldra i megselv, og nøt den skarpe knivens presise kutt.

Men hvorfor gjøre dette? Jeg elsker lister. Her er «license to part your kill» listen min:

• Økonomisk gunstig, selvsagt
• Etisk knallbra, fordi du ikke vil kaste noe av det du strever med
• Bringer frem din indre superkokk. Hva gjør jeg med to lammesider? Google, google, bla bla i gamle kokebøker. Pling! Lammerull! Lammepaté! Anyone?
• Du lager din egen fettbolle til småfuglene. Naturen takker deg. (Kna fettklumper og slintrer til en ball. Tre inn i plastnettingen fra Vinmonopolet. Heng opp)
• Endelig vet du hva bog, nakke, kotelett, lammeside, stek, kotelettkam osv er
• Det skjer noe med deg. Du er en som mestrer tilværelsen, overlever og bringer videre arven fra steinalderen. Du lever når andre dør!
• Dine middager og spiselige julegaver blir legendariske
• Årgangsvinene og gourmetølet får endelig en bra match

Etter parteringen feiret vi med litt marinert og grillet ribbe, sammen med syltet gresskar fra ifjor. Litt gløggaktig smak til den vanvittig gode ribben, som smakte sterkt og godt fra beitemarkene i skogen rundt oss (Nordmarka).

Samme kveld spiste vi dette:

HELSTEKT LAMMEBOG

• 1 lammebog

Rubb:

• Maldonsalt
• nykvernet pepper
• finhakket fersk rosmarin
• 4-6 hvitløkskløfter
• gulrøtter i store biter
• rødløk i båter

Knus salt, pepper og rosmarin i en morter. Gni lammebogen inn med dette. Dytt inn skarpkuttede deler av hvitløkskløfter i kjøttet, jevnt fordelt.

Legg løkbåter og gulrøtter i en dyp langpanne. Hell på et par dl vann.

Legg bogen oppå grønnsakene, med et steketermometer i den tykkeste delen. Stekes på 125 C i cirka to timer. Når temperaturen er mellom 65C (rosa) og 75C tar du den ut, og lar den hvile under folie i cirka 20 min.

Serveres med kokte poteter, rørte tyttebær og vi hadde også dampet brokkoli og mine syltede gresskarterninger.

Så kan høsten og vinteren komme.