Øl er trendy. Håndverksøl er enda mer trendy, og belgisk øl er for kjennere. Belgerne har brygget øl siden 1200-tallet, da vannet i de tettbebodde middelalderbyene var så forurenset at de drakk øl istedenfor vann. Fra vugge til grav.

Derfor finnes det et større utvalg øl i Belgia enn noe annet sted i verden. Fra det svakeste til det sterkeste. Brygget på humle, urter, hickory, malt, bær og frukt, for å nevne noe. Lagret i eiketønner, cidertønner og andre fat. Surøl, søtøl, hveteøl, gruyt og stout. Jo name it, they’ve got it. I 1900 drakk hver belger i snitt 200 liter i året. Nå er de nede i 84 liter. Ikke så rent lite, med tanke på at barn ikke lenger drikker øl, som før.

Ølbryggingen begynte i den første korsfarertiden på 1200-tallet, av munker i klostrene. Nå er det over 180 bryggerier i det lille landet. Men få bryggere gjør alt fra bunnen av, inkludert å holde egne kuer så humlen får riktig økologisk gjødsel.

    I Haacht holder André Janssens til. For åtte år siden fikk han hjerneslag, etter mange år som fotballspiller og forretningsmann. Kona sendte den deprimerte mannen til Montana, USA, på rekreasjon. Der smakte han øl for første gang. Så kjøpte han et bryggeri, og fikk det sendt hjem. Kjøpte en diger gård, og sa til kona at nå skulle han bli ølbrygger. «Men jeg drikker det fortsatt ikke, jeg bare smaker», sier han og jekker opp den ene flasken etter den andre.

LES HER OM ALLE ØLTYPENE HANS

Bryggeribonden påstår han er 99% selvforsynt. Det eneste de kjøper er gjær. Hele familien er involvert. Ølet blir fraktet tilbake til USA, der historien om bondebryggeren fra Belgia, som gjør alt selv, har fått flaskene til å selge som hakka humle. Bare 20% av produksjonen selges lokalt i Belgia.

«Hver mann sin flaske», sier han og deler raust ut, for at vi skal kunne smake. Vi får blond, kriek, surøl, sjokoladeøl, øl med cidersmak og ale.

«I Belgia ber du ikke bare om et glass», gliser han. Smaksrommet er en restaurert flamsk ølbule. På disken står et tragikomisk minne om Belgias kolonimaktsdager: En ”negergutt” som tar imot drikkepenger.

To dager i uken brygger han, de andre dagene er det jordbruk, og vasking. «Hadde jeg visst at ølbrygging var så mye vasking hadde jeg aldri begynt», ler han. «Snart hører dere froskene, for alt spillvannet går ut i en dam på gården».  Og froskene spiller opp, som bestilt.

Ved siden av froskedammen går kuer, en okse og tre enorme hester på beite. Sistnevnte tilhører en rase som nå trues med utryddelse, for de enormt sterke arbeidshestene ble alet opp for å frakte øl og tømmer, blant annet.

Det som driver Janssens er ølets evige forandring, fordi han driver håndverk, og ikke industri.

«De fleste brygger det samme ølet året rundt. Håndverksøl endrer seg fra sesong til sesong, og fra år til år. For syv år siden var jeg den eneste bryggeribonden i verden, nå følger stadig flere etter. De har skjønt at dette er som å lage vin. Dessuten er miljøet mellom oss håndverksbryggere veldig fint. Vi deler på alt av erfaringer og kunnskap. Ingen holder på hemmeligheter, men deler raust», avslutter han.

Vil du smake ølet hans kan du besøke bryggeriet etter avtale. Sjekk nettsiden til Hof ten Dormaal.

0F4B403E-3A2E-4BF0-A8C8D9D579E9FF74-2279BBD0-E3DE-4D79-AD6A426B1A09D4FC