Om vin, vann og vandring

I min drueblå kjole med joggesko, klar for å innta vinmarker og brostein i Bordeaux. Her fra Saint-Emilion, med utsikt til den monolittiske UNESCO-fredede kirken

Jeg har kastet meg ut i en ny reise, og tar dere kjære lesere, med som følge. Veien går til å bli en vinkjenner. Den er laaang, men jeg har det kjempegøy, og berusende deilig. Bli med da vel!

Vinens verden er lidenskap for gode smaker og historier. Er det en ting jeg har lært i Middelhavslandene, så er det at alt henger sammen. Estetikk er bruk av alle sanser på én gang.

Det franske måltid er på UNESCOs verdensarv for immaterielle kulturskatter. Å sitte ned foran et hyggelig bord i stemningsfulle omgivelser, og NYTE et godt laget måltid er ikke bare utrolig godt, men så godt at det gjør godt. Også kalt sunt.

Og vin? Vin er både essensen og summen av alt.

De siste årene har jeg smakt viner i spesielt Italia og Frankrike, som journalist i godt følge med connaisseurer og guider.

LES OM VIDUNDERLIGE LANGUEDOC-ROSSILON

Verdens beste skole! Men hvordan FORSTÅ vin? Det aller vanskeligste for meg nå, er å vite hvor jeg skal begynne. Men, i går morges jogget jeg som vanlig med Sørkedalsrypene, og skravla gikk. Jeg skravlet om min siste tur, som gikk til Bordeaux. Så skulle jeg forklare Gry hva jeg hadde opplevd.

bordeaux_map

«Bordeaux er det perfekte mål for en sanselig helgetur. Den er akkurat passer stor, med rundt 230 000 innbyggere. Når byen er ferdig utforsket, er det kort vei med bil mot veiskilt som ligner lagerlisten til de beste vinkjellere. Dit må vi dra hele gjengen», sa jeg.

2016-09-26-at-17-52-09
Likt fordelt mellom venstre og høyre bredd. Vinsmaking hos Grand Chais France, som eksporterer rundt 425 millioner flasker årlig, med en omsetning på rundt 900 millioner euro fra 1500 hektar vinmarker. De er både eiere, negotianter og distributører, etablert så sent som i 1979.

«Vi smakte opptil femten viner, før lunsj», la jeg til.

«Err’u gæe’rn», sa Gry forskrekket.

«Neida, vi spytter. Tar bare et par bittesmå slurker innimellom, for å kjenne ettersmakens lengde i ganen. Drikker mest vann, og … fukt. Det er om morgenen at smaksløkene er mest våkne. Jeg vekker dem ekstra ved å ta en joggetur i fuktig morgenluft. Helst mellom vinmarkene, langs elvene og opp åsryggene. Da ser, lukter og FØLER jeg terroiret, for druene tar i seg smakene fra grunnen, klimaet, himmelretningen og kulturen der de vokser. Det er det som ligger i begrepet terroir».

Gry nikket oppmerksomt der vi småløp videre gjennom skiftende skogsterreng og ur, over foss og stryk. Vi stoppet brått da hun fant masse flotte tranebær på en myr.

«Disse er supre til syltetøy», sa hun.

«Og de holder seg helt til våren. Tenk så fint av naturen å ta vare på mat til småfuglene på den måten».

Gry er en kjenner, tenkte jeg, og fortsatte å snakke om Bordeaux.

2016-09-26-at-14-44-44-1
Bordeaux er stinn av god atmosfære. Her spiser og drikker du godt på hvert hjørne.

«Byen er superlekkert pusset opp, for de gamle, vakre bygningene er for det meste av lys kalkstein. Det som heter limestone på engelsk. Forsteinede fossiler. Porøst, og derfor ekstra følsomt for forurensing, og ypperlig i vinmarkene for å holde på fukt. Det er kalkstein som gir mineralitet og «crispy» følelse i Chablis og Champagne».

«Sa du mineralitet??»

«Har du ligget på et svaberg med nesa nedi våt eller solvarm granitt noen gang», spurte jeg.

«Å, sånn ja», sa hun.

«Nettopp. Gode minner, sommer, sol og bading i saltvann er champisfølelse». Så fortsatte jeg:

2016-09-26-at-15-22-35
Gullimunn klar for å innta La Cité du Vin. Du kommer garantert rikere ut igjen.

«Vi startet bybesøket på La Cité du Vin (mer om det siden), som er et stort opplevelsessenter i et arkitektonisk mesterverk, der de besøkende ledes gjennom en rekke tilnærminger til vinforståelse. Fra de sensoriske til de visuelle og vitenskapelige. Til og med litteraturen har de fått med. Du ligger i en sofa og ser opp i taket mens en sensuell skuespillerstemme siterer vakre ord om vin i øret på deg. Men luktekolbene de har satt frem er kanskje det viktigste, for når vi løper her i skogen…»

LES: BLI EN VINKJENNER I BORDEAUX

Vi hadde stoppet ved demningen over enden av Bjørnsjøen, på jakt etter hengebroen over Bjørnsjøhælvetet. Jeg la nesen inntil den tjærebeisede tømmerveggen.

«Dette her er lukten av en årgangsvin. Det første du lukter er de lette og friske primære aromaene av for eksempel frukt og bær. Siden dukker det opp sekundære aromaer, som urter og blomster. Til slutt kommer de tertiære som nyspisset blyant, tjærebeis, lakris, lær…Aromaene møter deg i nesen når vinen kommer i kontakt med oksygen. Derfor er det viktig å lufte den.»

Så sniffet jeg i luften.

«Kjenner du duften av høstløv, mørk jord og sopp. Det er klassiske tertiære aromaer i de fineste årgangsviner. Du har det i deg», sa jeg til Gry.

2016-09-27-at-16-14-37
Anegalleriet til Château Angelus, som har dyrket frem Premier Grand Cru Classé A i flere generasjoner. Men, fine neser går ikke i arv, de trenes opp.

«Alt du trenger er å koble luktene du kjenner til et bilde i hodet, og vips er du en vinkjenner. Det krever trening, og kun trening. Vi fikk vite i Cognac, hos Hennessy, at de i åtte generasjoner har trent opp familiemedlemmene i smakspanelet til å skille mellom opptil 4000 Eau du Vin. Når essensen av for eksempel bringebær oppløses i alkohol, så lukter det annerledes enn et friskt bær, men det er bare snakk om å kjenne det igjen. I Bordeaux vrimler det av tjueåringer som sniffer vin med trente neser. Ikke mange fyllefester der i gården».

2016-03-31-at-17-19-06
Bente og Gry leder an i verdens sprekeste og beste venninneklubb! Å oppholde seg mye ute i naturen skjerper alle sanser.

Gry så storøyd på meg. Gry, som graver elg til perfeksjon, dyrker druer i sydveggen sin, lager verdens beste tyttebærrømme, legger rimsopp på glass og har snust mer fersk laks i Lærdal, ville blomster og urter enn de fleste jeg kjenner. Dessuten er hun den første til å kjenne brunsten etter elg når vi løper sammen

«En annen ting som er litt gøy», fortsatte jeg,

2016-09-27-at-12-12-06
Fra vinmarkene til Château Candale i Saint-Emilion, som dyrker 84% Merlot, 14% Cabernet Franc og kun 2% Cabernet Sauvignon på sydkammen.

«…er at det handler om druenes karakter også. For da snakker Franskmenn som vi snakker om personligheter. I Bordeaux har du feminine, myke men komplekse Merlot, i nær 50/50 ekteskap med den kraftigere, robuste og enklere Cabernet Sauvignon. De ligger på hver sin side av elven, som derfor har en feminin og en maskulin side. Merlot tåler også høyder bedre enn mannen sin, som trives best i leire og sand på flatmark.

2016-09-27-at-09-40-25
Superidylliske Saint-Emilion, som er bygget på et nekropolis. Åskammen i kalkstein (limestone) gir terroir for noen av verdens beste viner, hvorav Ausone og Cheval Blanc er de mest legendariske.

Hun troner også oppe i kalksteinen som former åskammen rundt SaintÉmilion. hvor hun, mellom oss, har et forhold til den lettere og fruktigere  Cabernet Franc…(kremt).

Så har de fått den lille rampungen Petit Verdot, som smaker litt lakris, pepper og annet sterkt. Vilter liten drue man må ha i små doser for at familien skal bli fullendt, i den forstand at den blir mer kompleks, interessant og leken».

Gry stoppet igjen. Hun hadde både luktet og sett en klase traktkantarell. 2016 er ikke den beste sesongen for sopp. Altfor tørt, men de som kommer er til gjengjeld store og fine.

«Så har du årganger. 2011 for eksempel, er egentlig en dårlig årgang. Mye regn, lite sol. Som disse ungene du tenker det vil gå dårlig med. Slappe eller altfor sure, grinete, aggressive, syrlige eller rett og slett uinteressante. Bare vent, 15-30 år senere spretter du korken. Da møter du den voksne versjonen og kan bli overrasket over hvordan pøbelen er blitt en superflott mann. I motsetning til enkelte forutsigbare og egentlig ganske uinteressante gullunger. Mye sol er heller ikke for bra. Druer som bor i Syden på flatmark blir gjerne kjedelige slappfisker, mens de som vokser i fjellsider må jobbe litt hardere for livets opphold. De blir mye tøffere, akkurat som oss mennesker».

«Jøss, er det sånn det er», sa hun, og bykset opp en bratt skrent med bikkja på slep.

«Jepp», sa jeg.

«Vi drar til Bordeaux på jentetur neste høst», sa hun, overbevist.

«Deal», sa jeg.

Så fortsatte vi å snakke om eiketønners slektskap med bollebakst, men det er et annen historie 😉

(Turen til Bordeaux var sponset av Atout France)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *