Ekte honningkake fra middelalderen

251Visste du at honningkake er en av våre eldste kakeoppskrifter? Den stammer fra middelalderen, som mye annet vi spiser i julen. Fantastisk smak av krydder og honning. Den holder seg lenge, og bør bakes i god tid før jul. 

For meg er julen en symfoni av helt spesielle dufter, som frembringer et vell av minner. Følelser og stemninger knyttet til mørketidens magi. Blåtimen med stille snø som faller i månelys. Knitrende skritt på hardpakket snø. Lukten av våt ull, vedfyring og nellik stukket ned i appelsin. Eimen av kald vinterskog som sitter igjen i anorakken. Frostrøyken og den gule himmelen, som blir rosa, og siden lilla. Alle eventyrene som våkner til live i fantasien. Jeg vil for alltid være et barn i julen.

<iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/ubeVUnGQOIk» frameborder=»0″ allowfullscreen></iframe>

Som jeg har skrevet før, er vår norske matkultur rik på innflytelse fra fjerne kulturer, siden vi har vært et farende folk fra Sigurd Jorsalfars tid. Tørkede frukter, krydder og sansen for et rikt smaksregister, ble med vikingene hjem til gårdene. Siden kom munkene, med sine kunnskaper om urter, medisin, krydder og botanikk generelt. Dessuten var geistligheten på høyde med adelen i livsstil. Det vanket store banketter med overdådige buffeter, og vinen fløt, sammen med akevitten, likøren og bispen.

250Ikke alle munker var asketer, tvert om! Vi var kanskje mer nøkterne her i nord, enn sydover mot Middelhavet, for ikke å snakke om i sultanenes og imamenes palasser. Men, vi hadde noen helt unike og gode råvarer. Rakfisken, for eksempel, er antagelig 5000 år gammel.

Honningen vår skal vi ikke kimse av. For et par år siden tok jeg et kurs i birøkting, i håp om å få egne folk (bifolk altså), og produsere egen markahonning. Jeg bor nær villbringebær, selje og et teppe av ville blomster. I hagen vokser epler, pærer, rips og solbærbusker. Det er bare tiden som ikke har strukket til, ennå.

Derfor kjøper jeg honning i Hellas, på Hedmarken, av birøktende naboer og venner. Så ender jeg opp med halvtomme glass her og der. Å bake julekaker er en nydelig måte å bli kvitt rester på. En slump rum her, noen gamle blåbær i sprit der, nøtteposer, honningrester, krydder, urter og smørklatter trylles om til de lekreste og mektigste godsaker.

Jakten på oppskrifter er ekstra morsom når det skal graves dypt i historien. Jeg har tre ulike oppskrifter på honningkake, men egentlig er de svært like, så de har opplagt samme stamoppskrift.

Vær obs på følgende:

I middelalderen brukte de ikke sukker og bakepulver. Jeg erstatter derfor noe av sukkeret i disse litt modererte oppskriftene med honning. Men, jeg bruker bakepulver.

To av oppskriftene bruker sukat. Det er ikke så populært idag, men hensikten er å tilføre noe syrlig og friskt. Jeg dynker med litt presset sitrus, eller du kan tilsette syltede appelsin- eller sitronskall.

Den ene oppskriften bruker pepper, de andre to ikke. Jeg utelot pepper i min. Pepper var visstnok uhyre populært i middelalderen.

Den ene er fra min gamle slekt på Utstein Kloster:

HONNINGKAKE FRA AUGUSTINERKLOSTERET PÅ UTSTEIN – MOSTERØYA

18742181-1
Foto: Mapio

(Muligens er den ikke fra munkene, men fra min Schanche-slekt som overtok klosteret etter munkene)

  • 3 egg
  • 175 gram sukker
  • 175 gram honning (varmes opp forsiktig til flytende)
  • 1 ts bakepulver
  • 225 gram hvetemel
  • 1/2 ts tørket ingefær
  • 1/4 ts pepper
  • 1/4 ts nellik
  • 100 gram sukat

Pisk egg og sukker stivt til eggedosis. Tilsett flytende honning og sikt i mel, bakepulver og krydder. Rør forsiktig og tilsett sukat (eller syltet/kandisert sitrusskall).

Hell røren i en avlang brødform kledd med bakepapir.

Stekes på nederste rille i ovnen på 175C i cirka en time.

EKTE HONNINGKAKE FRA SIMENSTAD GÅRD – HEDMARK

199
Brit Skurdal Braastad serverer honningkake og vørterkake med brunost til bisp (varm, krydret epledrikk) i sin stasstue fra 1775.

(Takk til Brit Skurdal Braastad for oppskriften)

  • 300 g smør
  • 500 g honning
  • 500 g sukker
  • 8 egg
  • 2 ts kanel
  • 1 ts nellik
  • 1 ts ingefær
  • 2 ts bakepulver
  • 500 g hvetemel

Rør sukker og smør til luftig konsistens. Ha i ett og ett egg om gangen. Tilsett resten av ingrediensene og rør deigen godt sammen. Fordel røren i to avlange brødformer kledd med bakepapir.

Stekes på nederste rille i cirka en time på 175C.

LES OM HISTORISK JULEMAT PÅ HEDMARKEN

GULLIMUNNS EKTE HONNINGKAKE

249

Jeg lot meg inspirere av de to ovenfor, pluss en konsultasjon i min eminente kokebokbibel, Mat for alle årstider, utgitt av Forlaget Det Beste i 1977.

  • 7 egg
  • 300 gram smør
  • 600 gram honning (miks av Hedmarks urtehonning, gresk timianhonning og norsk sommerhonning)
  • 400 gram sukker (noe demerara)
  • 500 gram hvetemel
  • 2 ts bakepulver
  • 2 toppede ts kanel
  • 1 toppet ts tørket ingefær
  • 1 toppet ts nymalt nellik
  • Presset appelsinsaft til dynking

Varm opp honningen til flytende. Rør smør, honning og sukker godt i miksmaster. Tilsett ett og ett egg. Miks. Rør inn det tørre godt. Helles i to lange brødformer (mine er elokserte) dekket med bakepapir.

Stekes på nederste rille i ovnen i ca. en time på 175C.

La kakene stå kjølig en måneds tid før de spises, da er de best.

117

Nydelig sammen med min herlige eplegløgg!

 

 

 

2 thoughts on “Ekte honningkake fra middelalderen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *