Kulinarisk høsttur til UMBRIA og TOSCANA

IMG_4460

En uke midt i vin-, trøffel- og oliveninnhøstingen, på landsbygda hos økologiske bønder i Umbria. Jeg måtte klype meg i armen!  Skodden fra Val Chiana lå tykk hver morgen, men så snart solen stod høyt nok traff den gyldne vinranker og røde bær. Hasselnøttene falt i bakken, og duften av rosmarin, timian og oliven fylte luften. Foran meg brekte en flokk sauer, for dette er Pecorinoland og fårekjøttområde numero uno.  Jeg brygget espresso og spiste fersk saueyoghurt med nylaget syltetøy laget på quince og druer. Våren har vært for kald i år, så druene egner seg ikke for vin. Kulden gjør at sødmen blir for intens. Da blir det syltetøy istedet, ifølge mine verter.

Jeg har spist, og kjøpt, de mest fantastiske salamier, skinker, oster, viner og kaker. Og nå vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne for å vise hva jeg fant. Det er desverre slik at mange restauranter ved Middelhavet skuffer matkjennere. Det har skjedd et generasjonsskifte sies det. En ny generasjon er vokst opp med ferdigmat og kan ikke lenger lage den berømte hjemmelagde kosten. Jeg var heldig og fant gode steder, ikke minst fordi jeg hadde kyndige veiledere. Selvsagt har jeg plukket opp noen mattips, som skal videreformidles etterhvert som jeg prøver dem ut. Blant annet fra bøndene jeg bodde hos 🙂

Men først: Umbria ligger i hjertet av Italia, en time nord for Roma, og grenser til Emilia Romagna og Toscana. Der jeg bodde var det lett å dra på dagstur til Montepulciano, Montalcino og Pienza i Toscana, hvilket jeg selvsagt gjorde. Her er mine gullfunn fra landsbyen jeg bodde i (Citta della Pieve), og de nevnte stedene. Laaange italienske lunsjer anbefales på det sterkeste!

A very good reason to go to Italy.
Fra restauranten Le Potazzine i Montalcino

La oss begynne med appetizers. I Umbria og Toscana er salamien og skinken helt fantastisk. Det var den også på Fiumicino Airport, i vinbaren rett ved gate C12 i Terminal 3.  Skal du fly via Roma, som jeg gjorde, MÅ du sette av tid til et måltid der.

20131019_113924

Du velger mellom en haug småretter, som settes sammen som du vil, og kan velge ypperlige matchende viner til.  Jeg valgte en Siciliansk (husker ikke sorten…) Her gasser jeg meg med ferskost av pecorino (fellesbetegnelse for all saueost), blåost av geit, Culatello di Zibello (årgangsskinke fra Parma), vanlig parma, ovnsstekte grønnsaker, oliven og pickles med mer. + en linpose fylt med herlig sureigsbrød.

MONTALCINO

Denne vakre landsbyen, i et av de flotteste områdene i Toscana, er berømt for sine rundt 180 produsenter av Brunello di Montalcino. Det er en rødvin basert på sangiovese, men lagret i minimum fire år på eikefat, deretter minimum 1 år tappet. Yngre vin av samme sort kalles Rosso eller Nobile. Jeg har kjempelyst til å lære mer om vin, og skal lese meg opp. Nå begynner jeg å få en viss peil med ganen og nesen, men har ikke ordforrådet eller kunnskapet til å formidle. Uansett er dette viner med smak av kirsebær, røde bær, sjokolade, krydder og eik, blant annet. De har lang ettersmak og det jeg kaller lidenskap. Ypperlig til sterke salamier, oster og fet mat med mye olivenolje og tomatsauser. En mat og vinkombinasjon de fleste blir totalt party-salige av!

Min kompis Franco fant en restaurant som leverte over all forventning. Den heter Vineria Le Potazzine, og ligger rett bak byens berømte klokketårn, ved siden av et vinutsalg. Her i Italia er det ikke uvanlig at (de gode) spisestedene er tilknyttet en vinprodusent.

Soft Pecorino cheese with marinated pears. Yummy!!!

En av forrettene var en helt nydelig varm og fet pecorino med løvtynne marinerte skiver av pære, dandert med bl.a. rosépepper. Helt fantastisk!

IMG_4067

Eller hva med aubergine stekt med spicy tomatsaus?

Gnoccio, mmmm!!!

Til hovedrett valgte jeg gnocchio, som er små puter laget av potet og egg. Mildt og særdeles godt med god olivenolje, solmodne tomater og basilikum. Enkelt men avhengig av de beste råvarer. Knallgod her!

IMG_4074

Her er vinen vi drakk til. Etiketten er søt da! En av de nye, men svært spennende vinprodusentene i området, ifølge noen nettsider jeg Googlet etterpå. Den var så god at jeg kjøpte to flasker… (halve kvoten) De resterende to kvoteflaskene kjøpte jeg på vingården Fanti, der vi var innom på en liten sightseeing og vinsmaking. Det ble selvsagt Brunello, årgang 2007, som jeg skal la ligge et år eller to, minst.

IMG_4539

Italienerne er også helt rå på kaker og søtsaker. Jeg elsker Sienakaker og lignende. Det er flate kaker med masse, masse nøtter, kandiserte frukter og gjerne sjokolade. De er dessuten lekkert dekket med tynne oblater, fordi de opprinnelig ble laget av nonner, og tilhører julen. I Montalcino fant jeg et gammel og ærverdig bakeri som så lovende ut. De hadde flere varianter. Foreløpig er jeg i ferd med å spise meg gjennom Torta Marita som er farlig vanedannende. Madre Mio!!

PIENZA

IMG_4475

Jeg nevner Pienza (ligger ved Montalcino), for her er får du den beste Pecoriniosten i hele Italia. Det kryr av turistbutikker som selger osten, men jeg anbefaler å stikke innom kooperativet på bygda, der de har fabrikkutsalg. Salamiene jeg kjøpte av gris, villsvin, får + oster er så gode at jeg ikke finner ord! De solgte også diverse tilbehør, som en aldeles nydelig chiantigelé, som jeg skal bruke som alternativ til ripsgelé.

CITTA DELLA PIEVE

Dette er en perle av en landsby, helt uten turistmas. Det er litt turister der, men bylivet er autentisk. Du blir nemlig ganske lei av alle keramikk-, souvenir og delikatessebutikkene du finner i de andre landsbyene. Dessuten blir jeg alltid skeptisk til kvaliteten når utvalget åpenbart er myntet på horder av turister. I Citta della Pieve finnes en sjeldent bra restaurant, Bistrot del Duca, drevet av en ung kokk som kalles ‘rising star’ av matkritikere. Det kan jeg skrive under på! Sjekk her:

IMG_4163

En helt fantastisk kremet ferskost av pecorino servert med ypperlig olivenolje og solmodne tomater.

IMG_4164

En chevre med balsamico og honning, som også var gull.

Christian's amazing Carpaccio. At Bistrot del Duca

Carpaccio som smeltet på tungen, sammen med nok en pecorinovariant av den fete sorten.

Bistrot del Duca make a risotto which is indescribable. With saffron, flowers, curry ++++

Kokken Christians mesterstykke av en risotto, med stedets egen safran, tørkede blomster, karri, nellik og jeg vet ikke hva. Mektig og krydret med svært dyktig og vågal hånd.

IMG_4169

Lammeskank i brunellosaus med dampet villspinat ++. Jeg kunne gitt hele måltidet en Michelinstjerne.

IMG_4171

Bistrot del Ducas egen variant av Tiramisu, men mye mer spennende, blant annet med sitrusmak, servert med en desservin som har anelse smak av kandisert sitrus. Perfekt match.

Vinene han serverer er basert på Trasimeno Gamay druen, som kun dyrkes rundt innsjøen Lago Trasimeno. Vinprodusenten heter Duca della Corgna. Til lammet valgte jeg Divina Villa, eikelagret 12 måneder, med smak av røde bær, plomme og krydder. Farlig god den også.

CASTEGLIONE DEL LAGO

En middelalderby, ganske turistifisert, men vakker og beliggende på en odde i den underlige og svært grunne innsjøen Trasimeno. På slettene rundt er det forøvrig en rekke fabrikker som lager den berømte og superdyre italienske kashmiren. Flere har lagersalg, så her kan du gjøre kupp på luksusgensere etc.

IMG_4288

En av restaurantene her var kjempekoselig, med utsikt til innsjøen, og serverte Umbrias nasjonalpasta pici. Det er spesielt tykke spaghetti (og glem at de minner om….) Servert her med både pesto og en enkel tomatsaus. Sistnevnte skal koke langsomt i minst to timer for å bli god. Det er hemmeligheten. Osten er mozzarella, forhåpentligvis fra bøffel.

IMG_4289

Desserten var en pannacotta med appelsin- og honningsaus. Oj så godt!!

ORVIETO

Her skulle jeg spist på en trattoria som jeg forstod på Tripadvisor + en titt inn på kjøkkenet, at er sjeldent bra. (Den heter Trattoria del Moro Aronne). Desverre åpnet den ikke før jeg måtte dra. I Italia er det middag først etter 19:30. Mellom ca 15:00 og 19:30 er det nesten ikke mulig å finne et anstendig spisested som holder åpent. Det blir kafeer der det vrimler av sultne turister over fast-food og søtsaker.  Jeg fant derimot et enoteca (vinbar) midt på torget,  som hadde en kjempegod pastavariant. Små hjemmelagde knytter fylt med hakket valnøtt i kremsaus. Knallgodt!

IMG_4581

Håper dette ga vannet i munnen og gode ideer til å lage egne varianter av den trauste pastaen. Det skal ikke så mye til av kokkeferdigheter, bare gode råvarer og tips til sammensetning.

Bellissimo!! (Jeg må se å lære meg italiensk også..)

2 thoughts on “Kulinarisk høsttur til UMBRIA og TOSCANA

  1. FOR ei herlig nettside/blogg du har, da! Jeg «ramlet» tilfeldigvis over den, og nyter både bildene, beskrivelsene av steder du har vært, mat du har spist og vin du har drukket! Herlig! Koser meg. Har lenge hatt lyst til å besøke Italia, nå skal jeg I HVERT FALL DIT!

    1. Gracie mille! Det var hyggelig å høre 🙂 Vil jo gjerne inspirere til det gode liv, og store deler av Italia er drømmested for alle som koser seg med god mat i herlige omgivelser. Det går mange billigfly. Husk at du må ha med stor koffert hjem! Fyll den med godsaker. Så har du Italia på bordet i lang tid hjemme etterpå 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *