Markens grøde – høstens gleder

 (6)
Høst på Lokkeberget

Det har vært mye grått og trist vær ute. Hør på den setningen…full av negative fordommer.

 (7)
Julepynten hang ute hele året.

Grått er en sober og vakker farge som får alle andre farger til å skinne enda mer. En dempende, beroligende farge som får meg til å se grafikk og strektegninger der det før var et fargerikt kaos av ildfarget høst.

 (10)
Grå fotomanipulasjon på Glåmene. Egentlig er det blått.

Vi venter på snøen. Den kom så vidt i går, men forsvant igjen, i regnet. Det livgivende, dryppende, surklende, rennende regnet som er det mest dyrebare vi har her på jorden. Vi vasser i rikdom, bokstavelig talt.

 (22)
Syltet gresskar og ovnsristede gresskarfrø. Et lite gresskar er mye mat.

Inne drar jeg frem bøker, strikketøy og markens grøde. Jeg står på kjøkkenet med radioen på et tilfeldig langsomt-program. En jazzmusiker som forteller om livet sitt. En litteraturviter som forteller historien om en forfatter. En kunstreise. Jeg har tatt på et forkle og fylt benken med duftende og vakre råvarer.

 (14)
Hagens jordbær
 (17)
Frysetøy av bringebær
 (15)
Det var blåbær-år i år.

Først var det bær, så frukt, så sopp og deretter gresskar. 25 kroner på Mester Grønn. Skarp kniv, litt hardt og tidkrevende arbeid.

 (18)
Vårt daglige brød, bakt med TID

I en bolle står mitt langsomtbrød og hever og hever. Minst fire timer for å frigjøre jernet fra kornet. Helst en hel natt.

 (3)
Markablings med lammepaté

Min egen lammepaté i fryseren, fra lammet som gresset på Krokskogen. Det ligger sammen med alle bærene og soppen fra marka rundt meg, makrellen fra hytta, ripsen fra hagen og pepperkakedeigen fra i fjor.

 (1)
Hjembakt brød, lammepaté og nykokt rødbet

Bare tanken på mitt spisskammers får en varme av stolthet og mestring til å bre seg i kroppen min. Forventninger om gode måtider til gode.

 (4)
Der var soppår i år også
 (21)
Tørket trantkantarell, steinsopp og skjellpiggsopp

Gaver fra naturen, foredlet av meg som gaver videre. Ikke bare meningen med livet, men en videreføring av kultur og tradisjon, som gjør at jeg føler meg enda mer forankret i det landet og den skogen jeg bor i. Nå skal jeg snart ut på løpetur i yr. Føttene kjæler med bakken. Myk, hard, gyngende, knudrete, steinete, grusete. Gress, bekkefar, myr og stubber. Føttene danser og hopper. Øynene farer som ørneblikk i den skiftende naturen. DER fant jeg soppen, DER er det fortsatt blåbær på busken. Nå som små isballer. DER må jeg sjekke tyttebær neste sesong. Rådyr, elg, gaupe og rev, hare og hoggorm. Jeg vet hvor de bor, hvor de vandrer og hvor de jaktes.

 (9)
På Kikuttoppen

Skogen er min, og jeg er skogens. Vi hører sammen, og hver høst kommer jeg enda  lenger i å riste hemmelige godsaker ut av dens mangfold. Granbarskudd og ramsløk. Hvem spiste det for få år siden? Du kan dra til Maeemo og nyte skogen med Michelinstjerner. Jeg nyter min egen skog under en hel stjernehimmel.

 (8)
Lam fra Nordmarka er festmåltid
 (13)
Fra en skitur i -25C til Heggelivann var det kunst langs løypa
 (11)
Det det er vann, selv som is, er det liv.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *