EAT Right – Slik støtter du Gunhild Stordalens Masterplan!

world-food — Foto: Carnegie Council – Proven Anti-hunger Strategies.

For en dame! Vakker, tøff, sterk og kjempesmart. Det mangler ikke på beundrende kommentarer i avisene om dagen, og de er meget velfortjente. Men, det hun fortjener aller mest, er at vi ikke bare klapper, men GJØR noe. Akkurat som henne selv. Hun er personifiseringen av NO PAIN – NO GAIN. Kan hun gjøre mye, så kan vi gjøre litt, ikke sant?

Her er første punkt i EAT kampanjen:

1. Våre matvaner påvirker klimaet.
Hva du spiser påvirker hvor mye klimagasser som slippes ut og bidrar til drivhuseffekten. Nøyaktig hvor stor andel matvareindustrien utgjør av de totale klimagassutslippene, er usikkert. Men det er en av de største enkeltfaktorene. Enkelte forskere har blant annet regnet seg ut til at kjøttproduksjonen i verden utgjør nesten en femtedel av de totale klimagassutslippene. Det er også forskjell på hva du spiser.

Om du spiser en biff, vil det bidra mer til global oppvarming enn om du spiser kylling, som igjen bidrar mer til global oppvarming enn potetspising.

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk kan klimagassutslippene fra jordbruk, skogbruk og fiske øke med 30 prosent innen 2050 om det ikke blir gjort noe med det.

ACTION!

Så la oss sette i gang, og jeg oppfordrer ALLE matbloggere til å komme med tilsvarende bloggposter for å gi tips til hvordan hver og en av oss kan bidra.

For det kan vi, i aller høyeste grad. Det er VI som etterspør, kjøper og spiser maten som kveler jorden. Det du spiser, vil påvirke familien din, neste generasjon, vennene dine, lokalsamfunnet, butikken, og til slutt politikerne og alle de store matkjedene.

Du trenger noen veiledende regler, og her er GULLIMUNNs beste tips. Som mangeåring helsejournalist og forfatter av ernæringsbøker, tobarnsmor med mye jobb og mye aleneansvar, kan jeg love deg at her kommer det bare fornuftige, veldokumenterte råd som lett kan etterfølges av 90-95% av dere.

SPIS MINDRE KJØTT

Ingenting belaster jordens ressurser mer enn kjøttspising. (Ref. EAT)

Alternative kortreiste og supersunne poteinkilder (som er BILLIGERE) er linser, bønner, sild, makrell, laks og norske reker og skalldyr.

Hvordan det hjelper: Vil redusere forbruket av rødt kjøtt kraftig

Oppskrift på italiensk linsesuppe

NÅR DU SPISER KJØTT – SPIS VILT, FUGL OG LAM

Elg, rein, hjort og annet vilt jaktes hver høst. Det er den mest humane og miljøvennlige formen for «dyrehold» vi har i matkulturen vår. Rein- og elgskav (du finner det i frysedisken) er superbillig og superenkelt å woke for eksempel, eller bruke i taco.

Fugl: Bruk heller landkylling til 100,- kr per kilo enn annet kjøtt som er dyrere.

Hvordan det hjelper: Vi reduserer forbruket av rødt kjøtt, og får redusert risiko for livsstilssykdom. Vi stimulerer kulturlandskapet.

Oppskrift på nudler med elgskav

Oppskrift på gresk kylling

IKKE KAST MAT – SPIS HUSMANNSKOST

Husmannskost finnes i alle kulturer, og er utviklet gjennom flere generasjoners kamp for å overleve på lite mat. Ergo inneholder husmannskosten ypperlige oppskrifter der alt på slaktet utnyttes. Husmannskost betyr også restemat som basis i populære og velsmakende retter. Tenk lapskaus, småmat, omelett, supper osv. Her har jeg en bloggpost med mange gode eksempler du kan følge. Løp til nærmeste bestemor og spør om tips! Kjøp en gammel kokebok.

Hvordan det hjelper: Vi vil kaste mye mindre mat

SPIS HELE KORN OG FRØ

Grove karbohydrater bør utgjøre minst 1/3 av energibehovet ditt. De gir deg energi som varer, og senker søtsuget. Havregrøt, overnight oats, byggryn istedetfor ris og pasta, frø på salater, i smoothier, bakverk, desserter og i frostblandinger metter mye så du spiser mindre kjøtt og sukker. Korn og frø er ett trinn under kjøtt i næringskjeden (jorden jubler!), lette å oppbevare, koster lite og gjør at du kaster mindre mat.

Hvordan det hjelper: Mindre sukkerdyrking og kjøttproduksjon øker arealmengde til mer bærekraftig landbruk

Oppskrift på overnight oats

DRA PÅ MATAUK – I NATUREN OG NABOERS HAGER

Norske skoger bugner av supermat som er gratis. Du får fysisk aktivitet og frisk luft på kjøpet. Det finnes minst 10 ekstremt gode grunner til at du tar med deg selv, familien og venner ut på tur, ofte, med et mål for øye: Finn noe å spise. Sopp, granskudd, nesle, fisk, krabber, snegler, bær og frukt. Gjerne i naboers hager, for de fleste med bærbusker og frukttrær har mer enn de selv makter å høste og plukke. Eller; tilby deg å plukke for dem, mot at du får en andel.

Hvordan det hjelper: Naturen stimuleres til sunn vekst når vi sanker og jakter til eget bruk. Mindre bruk av ressurskrevende og sløsende matindustri.

Oppskrift på frysetøy

Oppskrift på forvelling og tørking av sopp

DYRK MATKULTUR HJEMME

92% av alle franskmenn samles rundt et felles måltid hver dag, og de bruker minst 42 minutter på å spise.

Hvordan det hjelper: Hvis alle gledet seg til å spise hjemme, vil fast-foodkjedene og kioskene måtte finne på noe annet, og mer miljøvennlig kanskje.

Oppskrift på kosemat med familien

SPIS MINDRE

Dette gjelder de aller fleste av oss, ifølge overvektsstatistikken.

Triksene som funker:

Bruk mindre tallerkener
Spis sittende, men aldri foran en skjerm.
Forsyn deg én gang, å la det gå 20 minutter før du evt. forsyner deg mer.
Drikk vann før og under måltidet.
Spis mye fiber (det sveller i magen og øker metthetsfølelsen)
Spis solid frokost UTEN sukker/søtt

Hvordan det hjelper: Mer mat til de fattige, mindre til de overvektige.

Jeg har skrevet 5:2 dietten , som ikke bare senker sukkersuget ditt, men sparer matbudsjettet ditt og overspising + gir fordøyelsen og derav hele kroppen en real detox. (Autofagi). Klikk på bildet for å komme til nettbokhandel.

OG: Solidaritet med de fattige: Prøv å være sulten av og til.

IKKE VÆR REDD FOR MATEN

Altfor mange er blitt redde for kjemikalier og tilsetningsstoffer. Jeg er ihuga fan av ferske råvarer, men jeg kan love deg at det skal veldig mye til for at du får i deg noe som helst som er direkte skadelig i norske matvarer. Når media slår opp om giftstoffer, er det tatt helt ut av proporsjoner. Det er snakk om ekstremt små mengder.

Økologisk er også sprøytet! Men med andre giftstoffer enn ikke-økologisk. Ja det er gift, for gift er også en del av «naturlig». Muggsopper f.eks. Og kjemikaliefritt gir ingen mening. Alt inneholder kjemikalier, selv et blåbær (ganske mye).

Hvordan det hjelper: Du øker etterspørselen etter sunn mat fra bonden, ikke etter spekulative kosttilskudd og steril ferdigmat fra forurensende og ressurskrevende industri. Mindre innbilt sykdom, som er en økende belastning på Helsevesenet.

ALT MED MÅTE – SPIS VARIERT

Etterspør variasjon. Prøv noe nytt så ofte du kan.

Hvordan det hjelper: Vi får beholde det biologiske mangfoldet.

HA MATKULTUR

Spis, drikk og vær glad. NYT og lær av de store matkulturene som kan vise til best helse: Sardinia (Italia), Hellas (den gamle middelhavskosten), Okinawa, Japan, Mexico og Thailand for eksempel.

Hvordan det hjelper: Respekt for markens grøde, mindre matkasting, økt kunnskap, bedre psykisk helse.