En smak av Michelinstjerner fra Costa Brava

IMG_3839
Michelinkokken Marc Gascons fra Els Tinars tar imot applausen.

Lykken er å bli invitert på en smak av det beste et Middelhavsland har å by på. Tidligere har jeg vært på smakfulle seanser i regi av franske og italienske representanter. Denne gangen stod Spania som vert. Heldige meg!

Jeg er en av svært få nordmenn som nesten aldri har vært i Spania. Jeg kan telle to. En gang på Mallorca, og sist i Barcelona. Begge gangene varte det bare en kort helg.

barcelona
Fra Barcelona: Segrada Familia, tapasbarer, Carpe Diem Beach Club, Plaza Real, keramikk og vidunderlige sjokoladekaféer, ble mine høydepunkter.

Spansk mat for meg er tapaz, paella, pata negra og…Tja. Det er vel det, men det lille jeg har smakt har definitivt gitt mersmak. Tragisk at jeg har forsømt Spania, med tanke på at landet har fostret en drøss kokkestjerner, hvorav mange fra Katalonia. Der finner vi den vakre kystlinjen Costa Brava mellom Barcelona og fjellkjeden Pyreneene, som markerer grensen til Frankrike. Katalonia er dessuten hjemstedet til El Bulli, som revolusjonerte den internasjonale restaurantbransjen med molekylærgastronomi.

Det første som skjedde da jeg kom inn på Kulinarisk Akademi, var at jeg fikk et glass sjeldent god cava i lanken. Deretter fikk jeg møte Michelinkokker fra Costa Brava kysten, den spanske ambassadøren og representanter for spansk reiseliv.

IMG_3816_Fotor_CollageJeg elsker champagne, og snuste og smakte dens perfekte kopi i Gran Claustro Brut Nature Reserva 2008, fra Castillo Perelada, som er å få på Vinmonopolet. Til cavaen fikk vi spansk salami, som var mørk, sterk, søt og akkurat passe krydret. Perfekt sammen med bruchettaen av ristet surdeigsbrød med supergode tomater. Bittelitt tomat som smakte MYE. Vi begynte altså med noe enkelt og rustikt, lett å kopiere hjemme. Tomat er alltid vanskelig med vin, men med små mengder sammen med fet og søt salami var problemet løst.

Det er godt vi kan finne gode bobler som ikke ruinerer oss til hverdags. I Norge drikkes det derfor mer prosecco enn noensinne. Noe jeg ikke er med på, fordi jeg synes en god crémant eller cava er så veldig mye bedre. Muligens er det druesorten glera jeg ikke liker? Prosecco smaker for mye pæresaft for meg. Nå kan riktignok ikke smak og behag diskuteres…men, til en viss grad. Autolysepreget, altså den spesielle gjæringen som gir fornemmelsen av å drikke duften av nybakt eller ristet brød, må være tilstede. Dessuten skal det ikke være søtt, emment eller tamt som saft. Det skyldes ofte mangel på syrlighet. Champagne skal være lett syrlig, og friskt fruktig, med dypere smakstoner som gir hint av nøtter, røyk, blomster med mer. Jo mer kompleks, jo dyrere. Super til mat! ALL slags mat.

IMG_3818_Fotor_Collage

Dette er ikke lett å kopiere hjemme…Torsk i terninger med kraftemulsjon og karamellisert løk var nydelig, og en melkepudding (blancmangé) av pinjekjerner med granulert tomat og extra virgin olivenolje. Kombinasjonen av mild melk, peanøttaktig saus og kald, frisk sorbet var herlig!

IMG_3827_Fotor_Collage

Det ble servert både hvite og røde viner. Den røde hadde utpreget smak av eikefat, og var fyldig, litt krydret, duft av lær og myk, med svake tanniner. En perfekt vin for mørke høstkvelder i en varm armkrok 🙂 Også den er å finne på polet. Castillo Perelada, 5 Fincas.

Nå skal jeg ikke ramse opp alt. Vi fikk b.l.a. sjøpølser med bacon og kjøttkraft, kyllingcannelloni med soppsaus, og reketartar med potet og fersk tomat. Ingen av dem falt 100% i smak hos meg, men dette derimot:

IMG_3821 (1)

Sprø svinelabber med sjøkreps og urteaioli.

IMG_3832Sorbet av vingårdsfersken, pasjonsfrukt og granulert basilikum var vidunderlig.

IMG_3835

Og ideen med å servere sjokoladepudding med saltkrystaller, olivenolje og brødkrutonger høres merkelig ut, men var overraskende nok en høydare!

Kokken heter Marc Gascons og driver Michelinstjernerestauranten Els Tinars i Girona. Det begynte som et bakeri i 1918, og har siden utviklet seg til å bli en av Spanias mest kjente restauranter/hoteller, hele tiden eiet og drevet av den samme familien. De har blant annet servert Ava Gardner og Elizabeth Taylor.

En ting er sikkert, jeg ble veldig nysgjerrig på Costa Brava kysten. Ikke bare på grunn av maten, men kystlinjens fantastiske natur. Den appellerer til nordmenn som liker både ski, bading, golf og trekking, med matpauser som slår gnister i stjernehimmelen!

Det er ikke så rart maten er god: Middelhavsklima fra tropisk til Pyreneenes snødekte tinder. Sleng på en stor dose kulturhistorie, som fikk skikkelig boost av antikkens møte mellom romere, grekere og lokale iberere.

Hva sier de på spansk? Hasta la vista!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *