Hva har skiturisme felles med økologisk landbruk?

2016-03-11 at 13-05-57
Denne restauranten, øverst i Val-d’Isèrè dalen på over 1800 moh, har 2* i Michelin. I det som tidligere var en garasje kan du spise rimelig på en bistro, med mat fra samme kjøkken.

Jeg er skeptisk til argumentene om at økologisk mat er sunnere og bedre enn ikke-økologiske. Men, det finnes andre og vel så viktige argumenter, som gjør at jeg allikevel velger økologisk. Bedre offpistkjøring er en av dem.

Nå skulle jeg egentlig blogge en ren matreisesak fra min siste tur til alpene, i Haute-Savoie provinsen. Det høyestliggende området i Europa, med Mont Blanc som dronning. Så fikk jeg endelig sett dokumentaren «Framtidsbonden» på NRK Brennpunkt. Den kan du se her:

FRAMTIDSBONDEN

Det fikk meg til å koble offpist og økologisk matproduksjon. Men først:

Jeg blogger om mat fordi jeg er et nytelsesmenneske, som elsker gode smaker, lukter, stemninger osv. Men også fordi jeg er en helsebevisst idealist og naturelsker. Jeg kjøper og spiser alltid mye lokalt når jeg reiser. Hver reise er også en reise med ganen. Nå ble magen og bagen som vanlig fylt med fantastiske salamier, oster, vin og sjokolade. Alt lokalprodusert og solgt fra små lokaleide spesialbutikker. (Og for de som tror det er dyrt: Tre store gourmetoster og tre store gourmetsalamier kostet meg under 500 kroner.)

2016-03-08 at 12-35-32
Frikjørerproffen Seb Michaud guidet oss rundt i sitt offpistparadis i Le Clusaz. Ypperlig skogskjøring der dyr beiter om sommeren. Lite krattskog.

Jeg peprer sosiale medier med lekre bilder av rå skikjøring og fantastiske måltider i seterbuer og gamle tømmerhus. Dette for å friste flest mulig til å gjøre det samme. Hvorfor? Er jeg et bortskjemt, oppmerksomhetssykt luksusdyr? Nix. Jeg driver en egen form for aktivisme. Gjør som meg: Kombinér Det Gode Liv med en innsats for miljøet. Det er mer gjennomførbart enn å be folk sykle året rundt, og bytte ut pølsene med bønnekaker.

Reiseliv og gourmetmåltider er ikke luksus for de rike, det er bærekraftig kultur- og miljøpolitikk som gavner småbønder og andre slitere blant oss. Hvis det gjøres riktig. Alt handler om prioritering og bevisstgjøring av HVOR vi lar våre hardt tjente penger sirkulere i markedsøkonomien.

For det første er de fleste av oss nordmenn rike, om vi sammenligner oss med resten av verden. Vi bruker over 70 milliarder årlig på interiørartikler. Hvorfor er det OK å svi syv tusenlapper på en dunjakke? 10 000 på en veske? For ikke å snakke om store summer på treningsstudioer, kosmetikk, anti-rynkekremer og den alternative bløffbransjen?

edmund
Her er både treski og Ludvigsekker. Fransk alpekultur er ikke ulik den norske. Bortsett fra prisene. Michelinstjernekjøkkenet til l’Atelier d’Edmond i Val-d’Isèrè tilbyr en treretters til mellom 29-25 euro.

Så du dokumentaren forresten? Alpene er, takket være smart landsbrukspolitikk, økonomisk lønnsomme for den sveitsiske stat, og jeg antar også for den franske. Norske fjellsamfunn er til sammenligning en økonomisk katastrofe. Hver dag må småbruk legges ned, og dyr fjernes fra beitet. Norge gror igjen. Eller som en forsker sier i dokumentaren: «Hytter og hus synker ned i en grønnsakssuppe». Storbønder med roboter, kraftfór og dyr som ligger på bås hele året, sitter igjen med gevinsten. Norges største fjøs kan med fordel ligge på Majorstua, sies det. Det ville vært markedsøkonomisk profitabelt. Naturen taper. Men, en dag trenger vi naturen, faktisk. Rocket science…

Her er essensen i noen enkle punkter:

  • Sveitsiske bønder bruker minst kraftfór av alle bønder i Europa, fordi dyrene beiter ute det meste av året.
  • Norske bønder bruker kun 10 % beiteressurser, og 90% kraftfór (snart 100%) og beslaglegger derfor over 700 000 dekar regnskog i Amazonas, for å få nok kraftfór til sin kjøttproduksjon. Legg til at alt dette (60 000 tonn i 2012) må fraktes over havet med skip, som bruker noen uker med ditto forbruk av fossil energi.
  • Fjellbønder i alpene holder kulturlandskapet vakkert vedlike, slik at vi turister mer enn gjerne svir av ti tusen hver på en uke for å nyte det. (Snittpris inkl. fly, hotell, mat og skipass)
  • 2016-03-09 at 12-09-29
    Speed-ski kan du lære uten for mye risiko i Le Clusaz. Her har også franske og norske telemarkkjørere sitt paradis i kulturlandskapet.
  • Når dyrene beiter blir fjellskråningene ypperlige til skikjøring! Kjører du offpist, vil du i tillegg ikke stimulere til en større maskinpark, tvert imot.
44
Nesten over alt får man servert en digestif etter maten. Som oftest genepi, brygget på en urt med samme navn, som vokser over 3000 moh. På La Ferme i skistedet Le Clusaz, som ligger lavere, har de laget sin egen digestif kalt 44. 44 sukkerbiter og 44 kaffebønner stukket i appelsiner, trekkes 44 dager i 44% sprit. Nydelig! PS: Alle kelnerne har sløyfer snekret av lokalt trevirke.
  • Om sommeren er beitemarkene supre til turer, mellom rautende kyr og levende setre med fantastisk seterkost.
  • 2016-03-08 at 15-13-12
    Denne bonden, som holder geit, sau og hester, har funnet en biinntekt i å tilby turister såkalt ski-joering. Som å stå vannski med slalomski bak en hest! Moro.

    Turisme i alpene holder med andre ord liv i små bygder og lokalkultur. Det gir kjærkommen inntekt til fjellbøndene, som kan kombinere turisme med gårdsdrift.

  • 2016-03-08 at 16-29-15
    Franske bakerier er farlig fristende! Ingen masseproduksjon her i gården.
  • Fjellbøndene i alpene nyter svært godt av at lokale caféer, bakerier, restauranter og hoteller langt nedover fjellsidene, og helt ned i dalene, i størst mulig grad tilbyr lokalproduserte spesialiteter. Jeg har ikke sett en eneste McDonalds!
  • Friluftsliv og sunn kost holder oss friske, og sparer staten for milliarder i utgifter til behandling av både psykiske og fysiske livsstilssykdommer.
  • ferme
    På restauranten La Ferme i skibakken, serveres lokal reblochonost og lokalt kjøtt, som grilles ved bordet. Alle deler på alt. Tilbehøret er ulike remulader, sure agurker og gratenger av semolina, purre og potet.

    Økologiske bønder sier maten deres er dyr, men hey: Jeg har bare i år spist på en rekke alpesteder fra 3000 moh og nedover, og sett nøye på alle menyer og priser. Snittprisen for en tre-retters lokal gourmetspesialitet (ost, kjøtt, tilbehør) ligger på 2-300 kroner. Det er mindre enn en take-away pizza i Norge.

  • 2016-03-08 at 16-55-57
    Alle alpelandsbyer har små spesialbutikker som har spesialisert seg på lokale produkter. Her fra en ostebutikk i Le Clusaz.
  • Økologisk kjøttproduksjon vil ikke tilfredsstille den økte etterspørselen etter kjøtt, sies det. Så spis mindre kjøtt! Du MÅ ikke ha kjøtt hver dag. I alpene tilbyr de derfor bla. svært mange osteretter, som gir deg mer enn nok kalorier og proteiner på kjøttfrie dager.
  • Ett eller annet er klin kokos galt med regnestykkene og helhetsbildet til den norske regjeringens landbruks-, reiselivs-, nærings-, helse- og miljøpolitikk.
2016-03-11 at 14-05-43
Himmelsk crème brûlée med granskuddsirup (fra lokal sapin) og melkemarmelade. Sistnevnte smaker som smeltet geitost. Dette kunne like gjerne vært en helnorsk dessert.  Fra l’Atelier d’Edmonds Bistro

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *