Jeg elsker Italia. Kunsten å gjøre det enkle verdifullt. Detaljer blir betydningsfulle. Sansene skjerpes. Less is more. And lavish is lovely. Her er historien om en pastarett som tar helt av.

Da horene i Italia var ferdige for natten, stengte også restaurantene. B2B i praksis. Restaurantene satt igjen med rester. Horene var skrubbsultne, og kokkene likte jentene. De levde jo alle av å tilfredsstille sanser, så de kokte sammen det beste de kunne på det siste de hadde i nattetimene.

Slik ble Pasta Puttanesca til. Den konsentrerte smaken av Italia. Av lidenskap, drama, natt, safter og salte smaker.

Før jeg går til oppskriften, så må puritanske nordmenn få en liten leksjon i italiensk horekunst. På 1500-tallet var Venezia i sin gullalder, og kvinnene i byen, som elsker maskespill, var legendariske. Ikke minst konkubinene. Den mest kjente av dem var ikke bare svært vakker, men intellektuell. Hun ble et midtpunkt i byens litterære sirkler med sine sjeldne talenter, også de litterære. Her er strofer fra hennes hyllest til en villa, som tilhørte en greve, der hun deltok i sanselige gleder:

Within me my soul feels wholly reborn
when such a joyful heaven on earth
presents itself for her contemplation.
My spirit, never quitting this place,
recalls its endless beauties again and again,
vanquished and conquered by the highest pleasure.
And while my eager spirit perceives these delights,
in it’s own joy it brings pain to my senses……..

— Veronica Franco

(Om hun spiste Pasta alla puttanesca har jeg ingen anelse om. For alt jeg vet fantes ikke denne retten i datidens Venezia. Hun poppet opp i hodet mitt idet jeg skulle skrive denne bloggposten. Så da ble hun med.)

Oppskriften har jeg fått av Thomas Harder, som jeg traff på pressetur til Emilia Romagna for noen år siden. Han er dansk/siciliansk journalist, og ekspert på den sicilianske mafia, og mat. Han gjorde inntrykk, blant annet fordi han var ulastelig elegant antrukket, som mange italienske menn er. The devil is in the details, og ingen kan det bedre enn dem. Han gav meg kokeboken han har skrevet, som er blitt en perle i samlingen min:

OPPSKRIFT ( 4 pers)

• 400 gram spaghetti
• 1 ss bladpersille (du kan også bruke basilikum)
• 3 fedd hvitløk
• 150 gram sorte oliven uten sten
• 500 gram flådde tomater
• 5 ansjos
• 1 ss kapers
• 1 dl olivenolje
• revet parmesan til servering

Hakk persillen. Skrell og hakk hvitløken.

Varm opp olivenoljen i en panne, og stek persille, hvitløk (evt. med hakket tørr chili) og tomat på middels varme, til det tar en smule farge.  (Legg ferske tomater i kokende vann, avkjøl og skrell. Eller kjøp ferdig flådde). Jeg drysser også i litte grann sukker, for det gjør jeg alltid når tomater er med.

Tilsett deretter ansjosfileter, kapers og oliven. Ha evt. i et glass kraftig rødvin om du IKKE har tilsatt chili.

Kok pastaen etter anvisning på pakken. Sil av (behold en spiseskje kokevann), og rør inn sausen.

Serveres med fersk parmesan og en god rødvin.

Jeg syntes denne vinen passet meget godt til, med sin runde, fyldige og sødmefylte smak. Ikke minst navnet Purgatori, etter spanske engler.

Engler og horer. Same shit, different wings.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/2a958bf28b8c10a1b358b36cfcc895b743768879