Jeg er så heldig å ha ekstrajobb som reiseleder på elvecruise fra Burgund til Arles nær Middelhavet. Her har mennesker handlet og utvekslet kunnskap, inspirasjon, vin, varer og visdom siden vi bodde i huler for over 36 000 år siden. I sentrum ligger Lyon, et matmekka som speiler kulturen og historien. .
Byen er Frankrikes (og jeg tør påstå verdens) gastronomiske midtpunkt. Akkurat passe stor, (som Oslo). De har selvsagt verdens beste matmarked; Les Halles de Lyon Paul Bocuse, i Cours Lafayette. Oppkalt etter landets store kokk og mester. De arrangerer også den årlige kokkekonkurransen Bocuse d’Or, som er rene VM. Norske kokker har i mange år utmerket seg, fordi vi kan skilte med fantastiske råvarer og hemningsløs flørt med andre nasjoners matkulturer. Akkurat slik franskmenn har latt seg inspirere av sin arv fra grekerne, romerne, Cisterciensermunkene og grevene fra Piemonte, for å nevne noen. Lyon, Vienne og Provence er verdt turen kun for maten og vinens skyld, i spennende historiske rammer. Spis en liten og rask frokost, for du bør spare appetitten til laaang lunsj! Dra på matmarkeder, kjøp godsaker til picnic, men prøv selvsagt også små spisesteder med lokal mat og vin.
Byen er et slags mini-Paris. Komplett med et Eiffeltårn, som rager litt høyere enn originalen, men består kun av en replika av tredje etasje, idag brukt som teletårn. Byen befinner seg mellom de hellige UNESCO-fredede vinmarkene i Burgund, og Côtes du Rhône.
Vil du vite mer om Lyon enn at de vasser i verdens beste vin og mat, kan du lese min artikkel her:
Vil du dessuten ha en inside-guide til byens særeste og beste spisesteder, kan du lese den hysterisk morsomme guiden til matskribenten Bill Buford i The Guardian.
Mathallen er over sytti år gammel, men er nyrestaurert de siste årene. Her kan du ikke bare handle de lekreste godsaker, men sette deg ned og spise hos de aller fleste av de 48 standene, som hver og én har lidenskap og ekspertise i det de tilbyr.
Du får et utvalg av gåselever, snegler, hummer og skinke som får deg til å lure på om du drømmer.
Blå hummeregg anyone? – Kaviarene er fra oppdrett, sa mademoiselle bak disken.
Det var flust av muligheter for å slurpe i seg østers fra Bretagne for eksempel, etterfulgt av hummer, krabber og annet deilig. Svelges helst ned med champagne av beste sort. Neste gang må jeg ha med mannen min hit til lunsj!
Slakterne er yppersteprester i dette mattempelet. Hvorfor h’akke vi sånt i Norge? Her er hvert stykke en merkevare, med stolte kvalitetsstempler. Glem FELLESslakteriet. I mathimmelen er vi alle individualister.
Pølser i dette landet smaker søtt, krydret, kjøtt, urter, kongler, trøfler, nøtter og umami. Norsk salami kan gå og gjemme seg.
Mange fristende steder å sette seg ned for å smake.
Syltet, kandisert og kunstferdig. Frukt kan være så mangt.
Fjærkre er med og uten hode, hanekam, fjonge fjær og selvsagt er de nummerert. Bressekylling er verdens mest eksklusive kylling. Fóret etter alle kunstens regler like nord for Lyon.
Her satt naboer for en tidlig kaffe, eller et shot av noe, før de handlet.
Og handle kan du gjøre i disse kjekke trillebagene.
Umulig å være i Frankrike uten å spise seg gjennom diverse oster, som best matches med fete hvitviner. Dette er en upasteurisert geitost kalt Banon, som alltid pakkes i kastanjeblader. En sjelden spesialitet fra Provence.
Osteutvalget er rått. Til dette må du nesten ha nybakt surdeigsbrød også, ikke sant? Blir du sulten av disse bildene? Det ble jeg! Tilfeldighetene fikk meg til å havne ved disken til Thomas, som har italiensk mor og spansk far. Han var superhyggelig, og spanderte et glass herlig, spansk rødvin på meg, til den beste og søteste pata negraen jeg i mitt liv har smakt! Sorte griser fóret på kongler i Jabugo, syd-Spania, der fettet deres gjennomgår en forandring i løpet av året. Deretter modnet i fem år, og presto!
Her er åpningstidene. Dessverre ingen direktefly fra Norge (Hello SAS / Norwegian!!) men fra Paris går lyntoget TGV. Vi fløy Lufthansa via München. Fint det også.
Tusen takk! Enjoy 🙂