Norsk fjellkost ruler – ost, laks og nogo attåt

Trond Fredrik Pathfinder serverer herlig akevitt til oster fra Ostebygda, produsert på Prestholtseter 100 meter unna, under Hallingskarvet. Pluss hotelldirektørens hjemmegravede ørret. (Bardøla på Geilo).

I høst gikk jeg Jomfrumarsjen fra Ustaoset til Geilo. Underveis møtte vi Trond, som serverte oss ost, akevitt og laks. Slike impulsive og enkle måltider glemmer jeg aldri!

Vi som løper mosjonsløp og Birkebeineren er vant til masseproduserte lefser og energidrikker på matstasjoner. Da er det ikke tatt hensyn til annet enn rask og effektiv energi.

Jomfrumarsjen derimot, er en vandretur på Geilo, arrangert av Bardøla i samarbeid med Jomfrureiser, som jeg jobber som instruktør for.

Da er det sosialt samvær og kos som står i fokus. Noen er fjellvante, andre ikke. Hensikten er at alle skal nyte fjellheimen sammen, og da er det en selvfølge at god mat og drikke hører med.

Jeg elsker seterkost under og etter fysisk aktivitet. Appetitt er ikke bare den beste kokk, men den beste smaksforsterker.

Gjett om det smakte! En i hvert bein…Måtte ta en lengre lunsj på Prestholtseter etter en så fortreffelig aperitif.
Fantastisk ost fra Prestholt.
Nå også prisbelønt. Til venstre vellagret ost av kumelk fra kyr som har gått på beite 950 m.o.h. på Gurostølen, hvor budeia transporterer melken ned til Hol ysteri. Lagret minst ett år. I midten sommermelk og til høyre vårmelk. Sistnevnte er litt grønnere og friskere/syrligere i smaken. Du kan faktisk kjenne og smake eimen av vårbeite.
Hotellsjefens gravede ørret var helt fantastisk

Et måltid er så veldig mye mer enn selve maten. Omgivelsene og omstendighetene betyr svært mye for hvordan vi smaker. Er det noe jeg har lært av mine mange turer som reiseleder og foredragsholder i Frankrike, så er det at matkultur er en reise med ganen. #kjenndinmat Spis og drikk lokalt for dybde, smak og mening. Ikke minst er det bra for vår egen og jordens helse.

Verdens beste spekeskinke ifølge verten på Prestholtseter. Den kommer fra Pers kjøkken. Jeg slukte den. ALT var godt. Ølet, skiven, smøret, skinken og agurken.
Her har geitene beitet hele sommeren. Snakk om å kjenne sin mat. Å spise osten etter selv å ha vandret langs Skarven er magisk.
Geitosten til Prestholt står til gull. Ekte selvsagt.
Høstprakt i gråvær ned fra Prestholtskaret.

Men altså, vi gikk i gråvær og yr. Synd at ikke fler gjør det oftere. Fargene blir sterkere, luften så klar og fin, og det gir ekstra energi. Jeg lar bildene tale for seg.

Blåbærene fantes fortsatt på buskene. Fjellets juveler og supermat.

Jeg koser meg på tur langs østsiden av Skarven. Foto: #Hamacareise

Norsk tapas

Noe av det diggeste jeg vet er å sette frem gode oster, posteier, rømme, brød, flatbrød eller lumper, syltetøy og geléer, salamier eller gravet, røkt eller raket fisk. Sprette en fet og god hvitvin eller øl, og bare nikose seg! Enklere og bedre blir det neppe.

Kall det gjerne norsk tapas. Her er inspirasjon:

Vel hjemme var det bare å dekke opp med godsaker fra fjellet og Frankrike. Den perfekte match. Lumper, grovbrød og speltkjeks. Rakefisk fra Villfisken, andelever, reddiker, vårløk og ett år lagret Edamerost sammen med en av Prestholtseters eminente oster. Tyttebærgelé med einer fra Markajentene. Seterrømme fra Røros.

Fete og litt kraftige hvite eller roséviner passer best til slik mat synes jeg. Prøv viner fra Condrieu, Jura, Valais eller Savoie (alpeviner) eller en god rosé. Champis går til alt, det gjør vel også godt øl.

Klikk på de ulike produsentnavnene, så kommer du til nettsidene deres for å lese og lære mer, og kanskje kjøpe for å smake selv.

God tur med ganen!

Les mer: LOKALMAT I GUDBRANDSDALEN

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *