Bobler passer til alt! Litt om musserende vin

Hva er forskjellen på Champis, Cava, Crémant, Ferrari, Prosecco og Spumante? Og hvordan drikker man bobler best?

Ingen jul eller jubileum uten bobler!

Det er høysesong for bobler, for nå er det snart jul, nyttår og magiske vinterkvelder fylt med glitrende stjerner, iskrystaller og funklende øyne. Hva passer da bedre enn musserende? Ikke minst fordi de kan matche hele spekteret av mat og stemninger.

Dessuten fylte jeg rundt år nylig, og da er bobler selvskrevent! Jeg elsker musserende viner, og har en forkjærlighet for champagne og crémant.

For øverst på boblehimmelen troner selvsagt champagne! Men hvorfor det? Det finnes fullgode alternativer, som ofte er bedre enn de billigste champagnene.

Her er min lille bobleskole;

BOBLER

Høyt, kaldt og kalkrikt må til for å produsere de beste musserende vinene. Her fra Trentino i Italia.
Foto: Moestue Grape Selections

Boblene oppstår fordi vinene ikke er ferdig gjæret før de tappes. Da oppstår trykk, etterhvert som gjæringen fortsetter inni flasken. Derfor de spesielle champagnekorkene.

Du må kjenne til to ulike metoder for å få til dette, for det gir den største forskjellen på de ulike vinene. Både størrelsen på boblene og smaken av dem.

Den tradisjonelle champagnemetoden

Det jeg personlig elsker med en god musserende, og gjør at jeg prioriterer champagne, crémant, Ferrari og cava, er den karakteristiske smaken av malolaktisk fermentering og chardonney som eksploderer og smelter på tungen som snøfnugg under stjernehimmelen.

Forskere har funnet ut hvorfor vi elsker champis. Det skylles en nevro-fysisk-kjemisk mekanisme, som på godt norsk betyr at smaksløkene blir kilt fysisk av sprudlingen på tungen. Mekanisk fordi størrelsen på boblene avgjør om det er en florlett eller grovere kjæling med ganen, der kjemien i smaksmolekylene minner oss om noe barnslig deilig; Kjeks, toast og bollebakst.

Kvaliteten på boblene er avgjørende for smaken, og bør være fin som mousse på tungen.

For tenkt hvor viktig LUFT er for smak. Hva har Champis, Stratos, Jarlsberg, Farris, bruspulver og nybakte boller og surdeigsbrød felles? Lufthullene!

HVA PASSER TIL MUSSERENDE?

Verdens enkleste spørsmål å svare på. Alt og ingenting.

SMAKEN AV SMØR, MELK OG HONNING

Siden tidenes morgen har mennesket sett paradiset som et sted som «flyter av smør, melk og honning». De beste viner kan sies å ha dufter og smaker av paradiset. Det skjer i nordlige vinområder, der viner som lagres gjennomgår en malolaktisk fermentering, som betyr at den milde melkesyren (som finnes naturlig i druene) overtar for den skarpere eplesyren under gjæringen. De fleste champagnehus gjør dette.

For noen druer, spesielt de som er noe nøytrale i utgangspunktet, som chardonnay, gir malolaktisk gjæring større smakskompleksitet og en behagelig, kremet munnfølelse.

Toasting av eiketønne fra Burgund. Fra mitt besøk på bødtkerverkstedet til Hennesy.

Når gjæringen i tillegg finner sted i de fineste eikefat, vil eiken avgi smak av vanillin, som brukes til fremstilling av vaniljepulver. Det må ikke forveksles med ekte vanilje. Men, som vi alle vet, vaniljepulver av vanillin smaker omtrent som vanilje.

Eiketønner blir dessuten alltid toastet over åpne flammer før de brukes, for at treverket skal avgi smaken av nettopp toast, kjeks og bollebakst med en anelse vaniljesmak.

CHAMPAGNE

Et knippe toppchampagner.
Foto: Decanter

Lages kun i Champagne, som er Frankrikes nordligste og kaldeste vinområde. Det er spesielt druetypen Chardonney som dyrkes her. Den kommer til sitt ess i krittrik jord (limestone) i relativt kaldt klima, som gir mineralitet og «crispy» munnfølelse. Mange champagner (de fleste) er blandingsviner, der både hvite og røde druer av typen Pinot Noir og Pinot Meunier ofte brukes. Er det kun hvite druer heter det Blanc de Blanc, og er røde involvert heter det Blanc de Noirs.

Hvert champagnehus blander årlig ulike viner for å oppnå det samme smaksbildet fra år til år, og det gjør champagnemakingen til en vanskelig og erfaringskrevende prosess.

CRÉMANT

Det eneste som skiller Crémant fra Champagne er stedet den lages. Litt lenger syd for Champagne ligger Burgund, som lager verdens fineste hvitviner basert på nettopp Chardonney, hoveddruen i Champagne. Jordsmonnet er litt annerledes. Litt mindre kritt (limestone) og litt varmere klima. Også de høytliggende og kalde områdene i Jurafjellene og Alsace lager gode crémanter.

Fun facts: Visste du at Chablis er stedet mellom Champagne og Burgund? Der dyrkes også kun chardonney, i svært kalkrik (limestone) jord. Derav den crispy, mineralske smaken, som også blir fetere og mer smaksrik på tungen i eldre årganger. Blant annet grunnet den mer tidkrevende malolaktiske fermenteringen.

En av mine favoritter er fra André Delorme. En rimelig crémant med god champagnekvalitet og smak. Kommer i både rosa og hvit.

Crémant er derfor et meget godt alternativ til champagne, fordi prisen er mye lavere for samme kvalitet som mange gode champagner.

CAVA

En meget god spansk Cava med godt spanskt tilbehør under et event for pressen på Kulinarisk Akademi. Castillo Perelada Gran Claustro.

Cava er Spanias musserende vin, og produseres også etter den klassiske metoden, men blir i hovedsak laget på de spanske druene Xarel-lo, Macabeo og Parellada. I tillegg finnes det noen mer eksklusive varianter som produseres utelukkende på Chardonnay.

FERRARI

Årets juleflaske fra Ferrari i lekker gaveeske

Den eneste musserende vinen fra Italia som bruker samme metode og druer som Champagne, så vidt meg bekjent. Ferrari bruker chardonnay-druer i fjellandskapet i Trentino for å lage en musserende vin på champagnemetoden, med samme kvalitet som i Champagne.

I Trentino er klimaet kjølig med store temperatursvingninger mellom dag og natt, og det gir en lang vekstsesong, akkurat som i Champagne. Dette er essensielt om man vil lage musserende vin av høy kvalitet, og det var nettopp dette potensialet visjonæren Giulio Ferrari oppdaget for over hundre år siden. Ferrari lager med andre ord ikke bare vin med adresse, men også vin med historie.

(Ferrari-navnet har for øvrig ingenting med den nevnte bilprodusenten å gjøre – etternavnet Ferrari er omtrent like vanlig i Italia som det Hansen er i Norge.)

Det nærmeste du kommer champagne fra Italia. Perfekt til juletiden og nyttår.

Ferrari Brut er en forførende, energisk og leskende musserende vin med myk, rund og kremete munnfølelse, fine, lette og små bobler og en rik, elegant og spenstig smak av søte gule epler, moden lime og kjeks med krydrede og kalkmineralske toner som glir inn i en lang, delikat og forfriskende finish med en touch av grapefrukt.

PROSECCO

Denne italienske, og populære varianten, lages i Veneto og Friuli-Venezia Giulia i Italia. Druesorten Glera gir en markant pære- og sitrussmak som skiller Prosecco ganske mye fra de ovennevnte.

Dessuten brukes ikke champagnemetoden, men Charmat-metoden, der ferdig hvitvin settes under trykk i en temperaturkontrollert ståltank, for så å tilsette gjær og sukker. Metoden gjør at vinen får kraftigere bobler enn de andre musserende vinene, og heller ikke det typiske kjeks- og toastpreget. Prosecco bør ikke lagres for lenge, men drikkes ung og frisk, og er ofte søtere enn andre musserende viner.

SPUMANTE

Omtrent det samme som Prosecco, men kan lages hvor som helst i Italia, og har ikke DOC (varemerket område). Hvis du er en kresen Champagneelsker bruker du heller Spumante og Prosecco til cocktailer som Aperol eller Kir Royal.

PS: Takk til Moestue Grape Selections for vareprøve og bilder. Innholdet har jeg derimot skrevet fritt etter egen vurdering.

2 thoughts on “Bobler passer til alt! Litt om musserende vin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *