Club 55 lunch i St. Tropez

20140920_191254
Havnen i St. Tropez, men spis lunchen på stranden

Nok en tur til Frankrike, og denne gang inkludert lunch på legendariske Club 55. Her er det ikke bare trendy, men enkelt, solrikt, avslappet, stemningsfullt og veldig god mat til en helt grei pris! Continue reading

Ekte vare i Provence

PROVENCE
Fortausidyll utenfor basilikaen i Sainte Maximin de Sainte Baume, der Maria Magdalena er begravet ifølge legenden.

Det er sol, sommer og rosévin! Jeg har vært på pressetur i Frankrike, i området Var. Det er nabokommunen til de mest utbygde områdene ved Rivieraen. Var ligger derimot stille, grønn og full av kultur, historie og vinmarker rett vest for Nice. Continue reading

Fransk nirvana!

Jeg har tilbrakt en uke i Provence, Frankrike. For de av dere som har lest Peter Mayles bøker (jeg har lest alle!), er dette paradiset for alle som elsker gode lukter, smaker, farger og stemning.

Matkunst er mer enn å være flink på kjøkkenet. Det handler om å oppleve livet med alle sansene.  Fra å plukke solmodne tomater på jordet til å handle på livlige landsbymarkeder, vandre gjennom urteduftende enger og smake seg gjennom viner på lokale småslott.

Fransk matlaging er kjent for å være gourmandenes høyborg. Da får de fleste den store prestasjonsangsten. Men, reis til Provence, til bondelandet der  alt er raust, enkelt og liketil. Der god mat handler om råvarer og kjærlighet. Her er min bildekavalkade fra uken som gikk, via ganen. Bon apetit!

Min venninne (som bor deler av året i Provence) lager de deiligste lunsjer, med egenproduserte grønnsaker og noe kjøpt på det lokale markedet.

Hvitvin og rosé smaker fantastisk til, men ikke alle roséviner er like gode i Provence, så pass på! Denne heter Chateau Reva, og det var nok til at jentegjengen fikk lattermusklene igang! At det smakte alt annet enn Reva bidro til å gjøre måltidet uforglemmelig.

Aspargespaien var bare ubeskrivelig god.

Like godt som det var vakkert! Og så enkelt.

Mat som kameraet elsker.

Vi besøkte Biot, en landsby kjent for sin glasskunst. Der spiste vi deilig lunsj på torget, og bordet var pyntet med lavendel og munnblåste glass i  lavendel og jordbærfarge. Only in France!

– Jeg er ikke særlig sulten, innrømmet jeg (etter diger frokost osv) men da risottoen med hummerfond og skalldyr kom på bordet ble appetitten vekket, og det hele gikk ned på høykant. Pussig..

Nabokonditoriet hadde en liten macaron utstilling.

..men det de egentlig kunne var å lage de deiligste nougater. Jeg orket hverken makaroner eller nougat i Biot, men skulle fristes av noen konkurrenter i en annen landsby (følg med!). Da vi kom ‘hjem’ koste jeg meg heller med en minifrukt:

Disse mikroappelsinene smaker fantastisk, og er spesielt egnet til marmelade. Søte med en anelse bitter smak. Sitrus for gourmander.

Dagen etter er det duket for nok en herlig lunsj, og min venninne Siri kliner til med auberginer fra hagen som hun ovnsbaker med grovsalt og lager puré av.

 

Daggammel loff fra gårsdagens frokost blir bruchetta med hvitløk og olivenolje.

Fra hagen plukker hun også hvit og søt løk som hun baker verdens beste løkpai med. Ved siden av ser du auberginpuréen.

Aperitifen var ren tomatjuice, presset ut av de nyplukkede tomatene hun lagde salsa av. Mon Dieu så godt! Og har du sett vakrere rødfarge? Som å drikke søt sol.

Vi var tross alt jenter på tur med Rivieraen en liten biltur unna. Ergo bestilte vi Afternoon Tea på den franske luksusstripas mest luksuriøse hotell: Grand Hotel Cap Ferrat. Matkunst,  matsmykker og en kjempeutfordring for stinne mager! Det skled ned med litt god champagne! (Taittinger…)

Dette smakte like godt som det ser ut. Bli inspirert. Litt agurk, aubergine, asparges og fingernemme smakssanser så er du der. Serviset er spesialdesignet for hotellet. Veldig typisk for rivieraen. Delikat turkis.

Min daglige frokost. Brødet er dagfersk, og litt av kosen er sykkelturen til bakeriet. Etter caffe latte ble det alltid te på meg. Skal visst hjelpe på fordøyelsen, og gudene vet den trengte hjelp etter hvert.

 

Å besøke et landsbymarked er høydepunktet på en tur til Provence. Ikke alle markeder er like bra, for dessverre er noen infisert av ‘made in China mjæl’. Dette markedet i Lorgues er derimot viden berømt. Her er det ikke bare fantastiske råvarer fra lokale produsenter, men også fra lokale håndtverkere. Urter er selvsagte, og denne produsenten overgår de fleste i kunsten å tilby varene vakkert. Se og lær folkens: Urter og krydder er de rause med.

Har du gode viner har du også god østers.

Denne nougaten var fantastisk. Jeg visste ikke at jeg likte nougat jeg! Forført av fransk matkunst.

For å være helt ærlig trodde jeg ikke at jeg likte gåselever heller (dyreplageri er det også), inntil vi spiste lunsj på et jorde, eh…vinmarker… nær landsbyen La Motte (knøtteby). Stedet heter Les Pignatelles, nær Chateau Roseline som har fantastiske viner og et kapell dekorert av Chagalle. Brødet er litt søtt, salaten er fersk og dynket i en vidunderlig vinegraitte. Hele stedet er skikkelig landsbykoselig. Men, jeg er fortsatt imot gåseleverproduksjon. Hadde det bare ikke vært så forbasket godt…

Forreten var forøvrig en gaspacho. Den var mørk (kokt lenge så alle smaker fikk utfolde seg rikelig for den ble avkjølt), litt spicy (muligens het ungarsk paprika – my guess) og servert med en klatt ferskost blandet med noe vi gjettet var en pesto. Fantastisk kombinasjon.

 

Hovedretten var enten biff i en himmelsk sjy, med fløtegratinerte poteter og ratatouille, eller fisk på en risottoseng.

Desserten var helt grei den!

Vi var en liten tur i Nice også, og der spiste vi frokost på et kjempeflott bakeri (boulangeri) nær blomstermarkedet i gamlebyen. Croissant, mørkt brød med nøtter og rosiner og en croissant amande (stappfull av nydelig mandelmasse). Deilige marmelader, capucchino med kakaodryss og ferskpresset juice (som de dessverre har sukker i, så om du ikke vil ha det må du be spesielt om uten sukker). Yummy!

Etter, eller før, frokost er det bare helt herlig å surre rundt på markedet i denne berømte gamlebyen.

Godteri på fransk.

Tomater er ikke bare tomater liksom.

Det høljet plustelig ned da vi lette etter et sted å spise i Nice, og ergo måtte vi bare løpe inn på første og beste sted. Det het Villa D’Este og var veldig typisk for Nice, ergo halvt italiensk. Takket være regnskyllet fikk jeg nyte denne sjømatpastaen. Og jamen spiste jeg ikke opp alt nå igjen…godt hjulpet av en vin fra Chateau Roseline kalt Harmonie, som jeg syntes var fortreffelig, men ifølge slottet selv er sånn middels (vi traff på slottsfruen dagen derpå, da vi kjørte runt på landet og handlet hos henne) . Lista ligger høyt!

Souvenirer til barna hjemme ble verdens beste makroner, kjøpt på markedet i Lorgues. Saftige og smakfulle. Solbær, sitron og sjokolade.  Mmmm!

Sikler du seriøst nå er det bare å hive seg rundt. Norwegian og SAS flyr deg ned på tre timer til Nice. Bon voyage og nyt La Belle Vie!