Det var en kveld i påsken, og vennegjengen bestemte seg for en uhøytidelig pizzakonkurranse. Jo flere kokker, jo mere moro. Her er pizzaen som gikk av med seieren. UTEN ost! Continue reading
pizza
Fredagstaco move over! Her kommer Crispy Duck – og Gullimunn pimper den opp.
Hvorfor er den ikke allerede en fredagshit? Godt spørsmål. Du trenger et par ingredienser det egentlig vrimler av, i resten av verden. Bare ikke i Norge. Gullimunn tipper at det bare er snakk om tid før Crispy Duck er større enn taco! Continue reading
HISTORIE I HVER BIT
Igår hadde jeg et hyggelig møte med en kunst- og matinteressert ildsjel. Som frilanser er jeg alltid ute med «vibbene» mine for å møte spennende mennesker, ideer og steder. Hvem vet hva det kan føre til? Mye! Det er min erfaring så langt. Anyway, vi snakket om matkultur og mathistorie. Da husket jeg denne artikkelen skrevet for magasinet EXIT, hvor jeg var redaktør på 90-tallet. Enjoy!
Continue reading
Rustikk vegetarpizza
Grillrester blir deilig pizza!
Jeg satt igjen med noen rester etter gårsdagens scampispyd, som jeg lagde til grillfesten vi endte 17. mai feiringen på. I en plastboks hadde jeg samlet ferdigkuttet aromasopp, squash og paprika. I kjøleskapet lå et par halvtomme glass med henholdsvis marinerte artisjokkhjerter og marinerte tomater. Derfor ble jeg inspirert til å lage en vegetarpizza etter inspirasjon fra The Organic Cafe i Dubai, der de lager Dubais beste, og etterhvert berømte, organiske pizza. Den er stappfull av en haug deilige grønnsaker, og mottoet er: Jo mer – jo bedre!
Ikke minst lagde jeg pizza idag fordi min venninne Ane har returnert fra ferie på Sicilia med en pose fersk mozzarella til meg. Yummy! I skuffen lå en boks økologisk tomatpuré og økologiske og helitalienske hakkede tomater. Grunnet mangel på hvetemel måtte jeg blande inn litt finmalt hvetemel, hvilket bare høyner smaken. Deigen fikk gresk olivenolje (også den kjøpt lokalt), og siden jeg måtte lage ganske mye pizza fikk den ene pizzaen også noen skiver vellagret Jarlsberg ved siden av mozzarellaen.
Med andre ord, man tager hva man haver, og jammen blir det ikke bare bedre av det! Min eldste sønn påstod at Pizza Margharitaen jeg lagde ved siden av (gutta er ikke like begeistret for grønnsakhaugen som meg) var den beste han noensinne hadde smakt, og det sier ikke lite med tanke på at vi sikkert har laget over hundre pizzaer til ham gjennom årene.
PIZZADEIG
25 gr gjær
2 dl lunkent vann
1 ss olivenolje
1 ts salt
ca 3 dl fint hvetemel
2 dl finmalt/sammalt hvetemel (evt finmalt rug)
Bland først det tørre, ha deretter i det våte og elt godt på melet bakebord. La heve minst en time på et lunt og trekkfritt sted. Jeg har en lukket bakebolle fra Tupperware som jeg oljer litt før jeg legger deigen oppi. Anbefales!) Kjevles ut med rikelig hvetemel.
TOMATSAUS
1/2 boks tomatpure
1 boks italiensk hakket tomat
3 hvitløkfedd
1 stor sjalottløk
1 -2 ts sterk pepper sauce (chilisaus)
salt & nykvernet pepper
FYLL
olivenolje
to never fersk bladspinat
1 liten paprika i små biter/tynne skiver
1/4 squash i tynne trekanter
6-7 aromasopp i skiver
basilikum
bladpersille
marinerte tomater
artisjokkhjerter på boks
salt & pepper
Legg de fire første ferske grønnsakene i en dyp stekepanne og stek til mykt på lav til middels varme. Skyll de marinerte tomatene og skjær dem i passe strimler. Det samme med artisjokkhjertene (om de er marinert). I mellomtiden kjevler du ut pizzaene. Bruk nok fint hvetemel.
Legg tomatsaus jevnt over bunnen med baksiden av en spiseskje, deretter de sauterte grønnsakene, marinert/tørket tomat, artisjokkhjerter og finklippede urter (som forøvrig er best drysset på ferdigstekt pizza. Enda bedre blir det med fersk ruccula). Topp med mozzarella som du skjærer i tynne skiver, 0g noen skiver Jarlsberg eller annen ost om du vil.
Stekes på 250 C i15-20 min.
Rustikk Pizza
Endelig fredag, og endelig pizza! En konsekvens av å starte matblogg er å måtte gjøre ‘det lille ekstra’. Alle baker pizza liksom, så hvordan kan jeg gjøre det litt annerledes, litt bedre og ikke minst sunnere? Continue reading
Italia
Det er ikke lett å kåre en vinner i klassen ‘verden beste matland’, men jeg faller stadig tilbake til Italia som favoritt. Det passer mitt temperament, min personlighet og min litt røffe kjøkkenstil. Continue reading