Loffestoff

Svulmende stolte og gode

Tale for loffen (1968) av Jan Erik Vold
Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale – nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund – hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt – mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)
Continue reading

Potetlomper

Å bli servert hjemmelagde potetlomper er så sjeldent at det blir eksotisk, i pølse-i-lompe landet Norge. Deigen er ganske klissete, omtrent som barndommens sølekaker.

De er derfor vanskelige å kjevle ut, men prøv å klapp dem flate. Bruk en bred stekespade og legg dem rett på glovarme elektriske kokeplater, eller i en varm panne, uten smør, men med et lett meldryss. Melet lager de karakteristiske sorte flekkene. De skal heve seg en smule, og smaker best rykende varme med meierismør, eller geitost, eller nyplukkede blåbær…

Jeg lover deg, serverer du dette blir du husket for livet som et deilig barndomsminne.

OPPSKRIFT:

5 poteter

1/2 ts salt

rugmel

Evt. hvetemel

Skrell potetene, og kok dem godt. Avkjøles før de moses sammen med salt og nok rugmel til at deigen blir så fast at du klarer å jobbe med den.  Kost av overflødig mel og stek dem som nevnt i tørr panne. De nystekte lompene kan pakkes inn i et glasshåndkle for å holdes myke.

med smør, sukker og kanel...